Bergenspublikummet blir knust av trønderne
Langt flere kommer på kamp i Trondheim enn i Bergen.
Er du en erketypisk, patriotisk bergenser, bør du kanskje ikke lese denne saken. I hvert fall hvis du liker å se for deg bergenserne som et folkeslag som elsker sport og folkefester.
Det stemmer slett ikke. I hvert fall ikke om man sammenlikner Norges nest største by med betydelig mindre Trondheim. Enten det dreier seg om fotball, håndball eller ishockey, kvinner eller menn, er trondhjemmerne betydelig flinkere til å komme seg på kamp enn bergenserne.
Mest kjent er forskjellen mellom byenes fotballstoltheter. Rosenborg hadde i årets sesong et snitt på nesten 17.600, mens Brann trakk litt under 11.900. Disse tallene kjenner Branns daglige leder Vibeke Johannesen selvsagt godt. At bildet går igjen også i andre idretter, var hun ikke klar over.
Overrasket
– Det overrasker meg litt, for jeg opplever at det er stort idrettsengasjement i Bergen. Vi er veldig takknemlige for alle som kommer på Brann-kamper, men jeg synes aldri det er greit å bli slått av trønderne. Dette må vi prøve å få gjort noe med, sier Johannesen.
I håndballens eliteserie er den prosentvise forskjellen enda større. Kolstads herrer hadde sist sesong et snitt på 1670 tilskuere på hjemmekampene. FyllingenBergen trakk godt under halvparten til sine oppgjør på Varden. Kolstads daglige leder Jostein Sivertsen mener nøkkelen ligger i hvem klubben retter seg mot.
– Vi er kjempetydelige på at vi henvender oss til hele byen, ikke bare en bydel. Der har både Rosenborg, Byåsen og vi lyktes godt. Hele Trøndelag er med. Vi holder mange håndballskoler og inviterer ulike lag på kamp. Mitt inntrykk er at Fyllingen stort sett henvender seg til dem i Fyllingsdalen, sier Sivertsen.
– Men hvilke andre grunner er det til at Bergen blir knust av Trondheim på publikumssiden?
– Rosenborg og Byåsen har hatt stor suksess, mens vi er «up and coming». Alle er glade i vinnere, svarer Sivertsen.
– Må selv ta ansvar
FyllingenBergens daglige leder Vidar Gjesdal synes det Kolstad har fått til er imponerende.
– De har fått det gjennombruddet på publikumssiden som vi åpenbart ikke har klart. Vi har gjort grepene vi kan med ressursene vi har, men selv om vi har hatt ganske bra resultater over en lang periode, har det ikke tatt av når det gjelder tilskuere. Det må vi selv ta ansvar for, sier Gjesdal.
Han mener Sivertsen har helt rett når han fremhever betydningen av å vaere hele byens klubb.
– Vi ønsker oss en ny arena og mer sentral beliggenhet. Da kan vi ta steget videre, sier Gjesdal.
Hittil i 2017/18-sesongen har Kolstads tilskuersnitt falt til drøyt 1300, noe den daglige lederen forklarer med byggingen av ny hall. Når den står klar, mener han det bør vaere mulig å fylle de 2500 setene.
– Det er sterk patriotisme i Trondheim, fastslår Sivertsen.
Det liker bergenserne å si om sin by også. Men er det mest en myte? Har trøndere en sterkere kultur ikke bare for vintersport, men også for lagidrett?
– Jeg tror egentlig bergenserne er like ivrige på å vaere supportere. Dere har jo også flere folk, så jeg vet ikke hvorfor det er som det er, sier Tove Moe Dyrhaug, Rosenborgs daglige leder og arrangementssjef.
RBK har med sin sportslige suksess hatt en saerstilling i norsk fotball i flere tiår. Dyrhaug understreker at klubben likevel kontinuerlig jobber hardt for å få folk til Lerkendal.
Oslo er verre
– Vi er heldige som har mange sesongkortinnehavere i bunnen, men vi må også ut og vaere aktive. Vi jobber mye med de ulike segmentene av tilskuere. Det samme gjelder for eksempel Kolstad, de er veldig flinke med arrangement, sier Dyrhaug.
Vibeke Johannesen sliter også med å finne en klar årsak til tallene.
– Kanskje er det flere tilbud av kultur og fritidsaktiviteter i en større by? Og at det er mer som folk deler tiden sin mellom? Jeg oppfatter i hvert fall bergenserne som svaert patriotiske, sier Brann-sjefen.
Trøsten for Bergen får vaere at Oslo kommer langt dårligere ut av en sammenligning. Vålerenga hadde for eksempel 9703 tilskuere i snitt i år, mens Oppsal (eliteserien håndball kvinner) og Baekkelaget (eliteserien håndball menn) hadde henholdsvis 302 og 270 på sine kamper i 2016/17-sesongen.