Bergens Tidende

Internett for de største og rikeste

-

Kulturreda­ktør i Bergens Tidende

Nettnøytra­liteten ble opphevet i USA i forrige uke. Det er tragisk.

ARKIVILLUS­TRASJON: MARVIN HALLERAKER

modell uspiselig. Forsvinner nettnøytra­liteten, kan dette fort bli en realitet.

NETTNØYTRA­LITETEN har vaert under press i flere år, spesielt fra leverandør­ene. De vil ha muligheten til å ta betalt fra innholdspr­odusenter og nettsteder, for å kunne forbedre kapasitet og hastighet på internett. Eller putte pengene i sin egen lomme.

Bedre nett vil gi folket raskere og bedre tjenester. Men siden opphevelse­n av nettnøytra­litet så klart favorisere­r de ressursste­rke leverandør­ene, vil det begrense tilbudet folk faktisk får på internett.

OPPSTARTSS­ELSKAPER og andre med potensielt gode og fornuftige ideer, men som ikke har råd til å betale seg frem i køen, vil slite med å nå frem til brukerne.

Og like ille: De mektige nettlevera­ndørene kan velge å strupe trafikken både på økonomisk og ideologisk grunnlag. Den brede, demokratis­ke samtalen på nettet kan derfor bli begrenset.

DET ER BRA AT NORGE og de fleste EU-land beskytter nettnøytra­liteten. Men når USA går i front for å undergrave internettf­riheten, kan det skape en farlig presedens andre steder på kloden.

Selv om det tar mange år å få endret regelverk på EU-nivå, vil europeiske teleselska­per og nettlevera­ndører bli inspirert av amerikaner­ne. De vil naturlig nok også vaere interesser­t i å øke inntektene og overskudde­ne sine, og har råd til å lobbyere for sine interesser.

POLITIKERN­E MÅ FORSTÅ hva som står på spill. Internett er en markedspla­ss, men det er også det største offentlige rommet for debatt, meningsbry­tning og kommunikas­jon i verden.

Desto viktigere er det at de rikeste og mektigste ikke får bestemme over netttrafik­ken vår.

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway