Sensor-gründere får 40 millioner
Bergensgründere bak unik sensor får 40 millioner kroner i tilskudd av Innovasjon Norge.
– Dette er «all time high». Vi har aldri tidligere gitt så mye i tilskudd til et enkeltprosjekt på Vestlandet, sier Nina Broch Mathisen, direktør i Innvasjon Norge på Vestlandet.
Gründerne bak selskapet Disruptive Technologies på Kokstad lager trådløse sensorer på størrelse med en tastaturknapp. De bittesmå sensorene kommuniserer via internett. Selskapets grunnleggere tror brikkene kan revolusjonere alt fra energibruk i bygg til varestyring i handelsnaeringen.
Høye forventninger
Få dager før julaften kunngjør Innovasjon Norge en skikkelig gladmelding til selskapet: Et tilskudd på 40 millioner kroner til å utvikle og demonstrere at selskapets sensorer kan utnyttes til effektiv drift av bygninger.
– Vi har veldig høye forventninger til dette prosjektet, sier Nina Broch Mathisen, direktør i Innovasjon Norge på Vestlandet.
– Og vi føler litt på at vi må levere, tilføyer en smilende Erik Fossum Faerevaag, en av gründerne bak Disruptive Technologies.
Medgründer og styremedlem Jarle Kvamme sier de mottok beskjeden fra Innovasjon Norge med «enorm glede».
– Skal vokse
– Man får jo egentlig ikke så mange oppturer når man driver med oppstartbedrifter. Denne støtten øker sannsynligheten for at vi kan lykkes, sier Kvamme, som i sin tid var med på å starte oljeserviceselskapet Fourphase i Os.
Innovasjon Norge-direktør Mathisen liker at gründerne bak Disruptive Technologies sikter høyt, også mot det internasjonale markedet.
– Målsettingen vår er full internasjonalisering, men vi begynner i Europa, sier Erik Fossum Faerevaag.
Verdens minste sensorer
Bergenseren er utdannet innen mikroelektronikk ved NTNU i Trondeim. Mange av kollegene har omtrent identisk teknologisk bakgrunn. Sammen eier de ansatte 52 prosent av aksjene i selskapet. Faerevaag har den største eierposten av de ansatte med en andel på rundt 20 prosent.
Disruptive Technologies har rundet 40 ansatte, og har hovedkvarter i Telenor-bygget på Kokstad. Selskapet har klokkertro på at sensoren kan snu opp ned på det som omtales som tingenes internett – milliarder av sensorer på ting omkring oss.
Selskapet utvikler verdens minste og fullt integrerte trådløse sensorer. De første sensortypene skal testes ut til våren. Innovasjon Norge har saerlig tent på potensialet som ligger i mer effektiv energibruk i bygningsmasse.
Målinger overalt
Faerevaag uttaler seg med den entusiastiske gløden som kjennetegner mange gründere:
– Våre sensorer gjør det veldig enkelt å gjøre alle mulige slags målinger av miljøet rundt oss. I dag er mange slike løsninger både kompliserte og kostbare, sier han.
Bedriften har allerede kunder som ved hjelp av de nye sensorene vil teste om de kan styre energibruken på en helt ny måte. Gevinsten kan bli store besparelser, både i kilowattimer og effektivitet.
Store besparelser
Sensorene kan brukes til å finne hvilke rom er i bruk til enhver tid, måle temperatur eller overvåke dører og vinduer.
– 40 prosent av energibruken foregår i bygninger. Klarer man å kutte dette energiforbruket med bare ti prosent, snakker vi om besparelser på flere titalls milliarder kroner for norske byggeiere. Dessuten handler jo dette også om å skape verdier, sier Mathisen.
Men det er ikke bare innenfor energibruk i bygningsmasse de ser enormt potensial for den lille dingsen. En kjøpmann kan for eksempel bruke sensorer til å holde styring på varelageret.
«Verdensledende»
Jarle Kvamme, som er medgründer, mener de er i ferd med å skape noe så unikt som et verdensledende teknologiselskap i Bergen. Innovasjon Norge mener dette er blant prosjektene i porteføljen med aller størst potensial:
– Tilskuddet på 40 millioner kroner er ikke noen julegave, men et viktig tilskudd til en uvanlig ambisiøs satsing som vi har stor tro på. Vi ønsker å bidra til at slike selskaper kan vokse og skape teknologiarbeidsplasser i Bergen, sier direktør Nina Broch Mathisen. Begge parter berømmer samarbeidet underveis mot tirsdagens tildeling. Totalkostnaden for prosjektet er på 156 millioner kroner.
Innovasjon Norge bevilger pengene gjennom en såkalt miljøteknologiordning, som er et program for utvikling og demonstrasjon av nye miljøløsninger.