Borgermesteren vil hindre ytterligere splid blant katalanerne
Med støtte fra grasrota ble boligaktivisten Ada Colau i 2015 Barcelonas første kvinnelige borgermester. I dag fordømmer hun både erklaeringen av en selvstendig republikk og den spanske regjeringens brutalitet. Veien videre går gjennom dialog.
Den unge aktivisten Carmen Jimenez er sikker på én ting, mens hun og andre medlemmer av Barcelona-borgermester Ada Colaus lille venstreorienterte parti forbereder det avsluttende valgmøtet i Santa Coloma de Gramenet utenfor Barcelona:
– Når valget er overstått torsdag kveld, vil lederne av de andre partiene stå i kø for å snakke med Ada. For hun er en av de få som har opptrådt ansvarlig de siste månedene, og hun kan få oss ut av krisen.
Den vurderingen er ikke Jimenez alene om. Ada Colaus portrett pryder kanskje ikke valgplakatene i Barcelonas Tbane, og hun deltar heller ikke i TV-kanalenes siste debattarrangementer. Likevel er hun til stede overalt, for borgermesterens parti kan bli tungen på vektskålen mellom separatister og «unionister», som vil bevare tilknytningen til Spania.
Dømmer alle hardt
Den lille kvinnen klarer å sette seg i respekt blant tungvekterne, Spanias regjeringssjef Mariano Rajoy, og den avsatte lederen av det katalanske selvstyret, Carles Puigdemont, som har dominert den politiske scenen siden Puigdemonts beslutning om å utskrive folkeavstemning om katalansk uavhengighet.
Viljestyrken lyser ut av Ada Colau når hun tar ordet, slik som under et nylig valgmøte i Badalona utenfor Barcelona, og hun holder ikke igjen.
– Vi vil ikke ha noe å gjøre med de uansvarlige som holdt på å kaste Catalonia ned i avgrunnen, sier hun med henvisning til separatistpartiene og Carles Puigdemont.
Dommen over den spanske regjeringssjefen og de katalanske politikerne, som har godtatt regjeringens beslutning om å
ebruke grunnlovens paragraf 155 til å sette Catalonia under administrasjon, er like hard.
– De setter demokratiet ut av kraft i stedet for å finne løsninger, sier Colau og beskylder «unionist»-partiene, som strekker seg fra det sosialdemokratiske PSC til den lokale avdelingen av det konservative Partido Popular, for å fastlåse situasjonen, mens hun selv anser forhandlinger om Catalonias videre fremtid – i eller utenfor Spania – som avgjørende.
Makthavernes fiende
Etter møtene forsvinner ikke Ada Colau som de fleste politikere i all hast inn i en stor svart bil omgitt av sikkerhetsvakter. Hun snakker med partifeller og tilhengere, og går ikke av veien for en rask diskusjon hvis en skeptisk møtedeltaker trenger å høre enda et argument eller to.
Det kommer helt naturlig. Hun er nemlig totalt atypisk som politiker.
Etter noen års studier og periodevise jobber som skuespiller ble hun aktiv i kampen mot Irak-krigen, hvor Spania var på USAs side, og hun deltok i store demonstrasjoner mot Verdensbanken og G8.
Engasjementet ble svaert målrettet da krisen rammet Spania med full styrke i 2008. Boligboblen sprakk, arbeidsløsheten skjøt i vaeret til over 25 prosent, og skiftende regjeringer gjorde innhogg i pensjoner og stipender.
Hun var den ledende figuren i en bevegelse som beskyttet mennesker som var blitt kastet ut fra hjemmene sine av politiet på bankenes forespørsel, og hun sto fremst da gruppen hennes okkuperte en leilighet som skulle bli beslaglagt.
Forårsaket skandale
Etablerte medier og politikere beskyldte henne for å vaere ekstremist.
– Det ekstreme er når mennesker ikke har råd til å kjøpe mat, når de ikke har penger til å betale strømregningen, eller når de blir kastet ut av leilighetene eller husene sine. Det er kapitalismens radikalitet, sa hun i 2012.
Året etter forårsaket hun skandale under en høring i det spanske parlamentet om boligkrisen, hvor nestlederen for foreningen av spanske banker deltok som ekspert.
– Denne mannen er kriminell og han bør behandles som sådan. Han er ikke ekspert. Finansinstitusjonenes eksperter har skapt dette problemet. Det er de samme folkene som har ødelagt hele dette landets økonomi – og dere fortsetter å kalle dem eksperter.
I tvil om uavhengighet
Hun var naert knyttet til bevegelsen Los Indignados, som i 2011 okkuperte plassen Puerta del Sol i Madrid med krav om demokratisering av Spanias politiske system, og i 2014 dannet hun partiet Barcelona en Comun, Barcelona i Fellesskap, med blikket rettet mot kommunevalget året etter.
Partiet hennes ble valgets største med drøyt 25 prosent av stemmene, og en allianse med partiene på venstresiden gjorde henne til byens første kvinnelige borgermester.
I Barcelona innførte Ada Colau umiddelbart en rekke tiltak for å hjelpe byens mange fattige. Hun forhandlet med bankene om å gi gjeldsrammede arbeidsløse og fattige med store boliglån rimelige frister, og hun er kjent for sin harde kurs mot Airbnb.
Ada Colau har i de siste timene av valgkampen klart å få de andre partiene til å snakke om andre ting enn uavhengighet.
– Det finnes store sosiale problemer i Barcelona og Catalonia, akkurat nå er det mange mennesker som ikke har råd til å varme opp boligen sin, sa hun på valgmøtet i Badalona.
Likevel blir hun hele tiden presset til å forholde seg til uavhengigheten, og hun tryglet og ba Carles Puigdemont om ikke å utrope en selvstendig katalansk republikk.
Det blir det heller ikke nå eller i naermeste fremtid, sier hun i valgkampen, og hun er aerlig nok til å uttrykke sin usikkerhet om hva som skjer videre, slik hun gjorde i et intervju på TV-kanalen La Sexta.
– Jeg tror at en republikk er en svaert alvorlig sak, og akkurat nå er jeg veldig rådvill, sa borgermesteren – som med det uttrykker mange katalaneres holdning få timer før det viktige valget.