Svensk borgerkrig og 1309 andre falske historier
EUs kontor mot russisk desinformasjon har i 2017 funnet 1310 tilfeller av falske nyhetshistorier med opphav i Russland.
Det uskyldige Russland som så gjerne vil, men som hele tiden blir motarbeidet.
Det truende, dobbeltmoralske og amoralske Vesten som er i ferd med å gå i oppløsning.
Det kunstige landet Ukraina, som er fullt av fascister, og som også er i ferd med å gå i oppløsning.
Disse tre grunnmytene ligger til grunn i det meste av desinformasjonen man har sett fra Russland i 2017. Det fremgår i et tilbakeblikk på året fra EUkontoret med 14 personer som har til oppgave å bekjempe desinformasjonen.
Merkel og Macron
eTysklands kansler Angela Merkel og Frankrikes president Emmanuel Macron er to gjennomgående ofre i årets strøm av desinformasjon.
Mens Tyskland blir beskrevet som et stabilt og militaert forsiktig land av andre vestlige regjeringer blir det i prorussisk propaganda fremhevet som et aggressivt, utroverdig og dekadent land.
East Stratcom fremhever for eksempel en historie hvor det påstås at Tyskland støtter Natos militaere tilstedevaerelse i de baltiske landene for å kunne angripe St. Petersburg. Det hevdes også at Tyskland støtter nynazister i Ukraina, og at tyskerne hjelper Ukraina med å utvikle atomvåpen.
Merkel har også noen typiske østtyske komplekser, om man skal tro propagandaen. Hun samarbeidet med USA om å gi flyktninger innpass til Tyskland, slik at hun kunne endre den tyske mentaliteten og gjøre befolkningen til venstreorienterte kosmopolitter.
Merkels franske kollega, Emmanuel Macron, er visstnok en amerikansk agent som handler på vegne av amerikanske finansmarkeder, om man skal tro det russiske nyhetsmediet Sputnik. Her hevdes det også at Macron er del av en konspirasjon som involverer en rik homoseksuell lobbygruppe og den rike Rothschild-familien.
Gamle kjenninger
Ifølge den danske doktorgradsstudenten Jevgenij Golovtsjenko, som er en del av forskningsprosjektet «Digital Disinformation» ved Københavns Universitet, er de gjennomgående russiske narrativene velkjente fortellinger fra tidligere dager. Propaganda rettes typisk mot allerede eksisterende grunnfortellinger.
– Det interessante er at mønstrene er de samme – i 2014, i
2015 og 2016. Noen historier går mange år tilbake i tid, og er eldre enn Ukraina-krisen som fra
2014 bidro til å intensivere den prorussiske desinformasjonen. For eksempel fortellingen om at Russland blir omringet av Nato på alle kanter. Om det er noe vi har laert om påvirkningskampanjer, så er det at stater sjeldent finner opp nye narrativer, sier han.
Og grunnfortellingen om det uskyldige Russland og det dekadente Vesten har vi hørt i mange år, understreker Golovtsjenko.
Man har blant annet sett historier om at Danmark har legalisert bordeller hvor man kan betale for sex med dyr, og historier om at Sverige er på randen av borgerkrig og at antallet voldtektssaker har økt med 1000 prosent. East Stratcom kan forklare at det ganske riktig har vaert en økning i antall voldtektssaker, men at det ikke er snakk om noen økning på mer enn 1,4 prosent siden 2015.
En gammel russisk påstand er at Nato lovet russerne at de ikke ville utvide alliansen mot øst etter den kalde krigen. Også denne blir ført på EU-kontorets liste over falske nyheter. I Tyskland diskuteres imidlertid påstanden fortsatt. Og et slikt narrativ er et som kan mobili- sere flere forskjellige grupper på samme tid, ifølge Golovtsjenko.
– Denne påstanden har vi hørt i mer enn 20 år. Den blir brukt i de toneangivende russiske mediene, og inngår i et narrativ om at Russland bidro til å avslutte den kalde krigen, og at landet ble forrådt. Blant russerne gir narrativet gjenklang. Det er også et narrativ som har potensial til å gi gjenlyd blant Nato-kritikere eller antikrigsaktivister i Vesten. Det er noe av det som er spennende. Det har gjenklang i russisk nasjonalisme og gjenklang i grupper i Vesten som ellers har et helt motsatt synspunkt, sier Jevgenij Golovtsjenko.
Mot høyre og mot venstre
Forskeren forklarer også at det er en klar forskjell på nåtidens og fortidens propaganda. Under den kalde krigen støttet Sovjetunionen grupper på venstrefløyen som rent ideologisk sto naert det sovjetiske regimet. I dag ser vi narrativer som går i alle retninger – mot det ekstreme høyre, mot det ekstreme venstre, og noen rettet mot midten.
Høyrefløyen blir servert historier om at Vest-Europa blir overtatt av innvandrere og homoseksuelle. Venstrefløyen blir til gjengjeld servert historier om krigstrusler, mens for eksempel desinformasjon om Russlands annektering av Krim også skapte forvirring blant mer moderate europeere, forklarer Jevgenij Golovtsjenko.
Strategi: Å forvirre
East Stratcom mener at den prorussiske desinformasjonen og medieangrepene sjeldent forsøker å overbevise Vesten om å vaere enig med Kreml. «Strategien ser ut til å vaere å forvirre enkeltpersoner i Vesten ved å så tvil om våre institusjoner og ved å angripe våre politiske ledere», skriver EU-kontoret.
I noen tilfeller er East Stratcom blitt beskyldt for å overforenkle komplekse problemstillinger eller for å stemple politiske holdninger som «falske». Det skjedde for eksempel i Politiken i februar i år, hvor flere forskere kritiserte en ensidig konklusjon fra East Stratcom i spørsmålet om hvem som hadde fremprovosert en kamp ved byen Avdijivka, tett på fronten mellom Ukrainas regjering og de prorussiske separatistene.
«Hva som faktisk hendte: Russiskstøttede militante begynte å skyte mot ukrainske posisjoner», skrev East Stratcom.
– East Stratcom er blitt for politiserende. De kjører sin egen dagsorden, og det svekker kontorets troverdighet, sa seniorforsker Flemming Splidsboel Hansen fra Dansk institutt for internasjonale studier (DIIS) den gang. Han støtter ellers kontorets oppdrag.
På spørsmål om det overhodet er en entydig sannhet bak løgnene og de udokumenterte spekulasjonene i russisk propaganda, sier han:
– Vi kan ikke si med hundre prosent sikkerhet at noen ting er sanne og at noen ting er falske. Vi vet for eksempel at russiske styrker var med på å okkupere Krim, selv om Vladimir Putin sa at det ikke var tilfelle. Man kan godt fortelle offentligheten hva som skjedde og ikke skjedde, og så diskutere det, sier han.