FN kutter i budsjettet
USA vil bruke mindre penger på FN, og nå har FN vedtatt et budsjett som vil kutte utgifter for 285 millioner dollar neste år.
Det ligner et resultat av amerikansk misnøye når FN i disse juledager har vedtatt et nytt budsjett for 2018/19 som innebaerer et kutt på 285 millioner dollar – tilsvarende omtrent 2,4 milliarder norske kroner.
Og det er ingen tvil om at Trumps regjering er misfornøyd med at FNs generalforsamling like før jul vedtok å fordømme USAs anerkjennelse av Jerusalem som kun Israels og ikke palestinernes hovedstad.
Ordene til USAs FN-ambassadør Nikki Haley er også friskt i minne. I sin tale til generalforsamlingen før Jerusalemavstemningen advarte Haley mot at USA ikke uten videre ville fortsette sin økonomiske støtte til regjeringer som stemmer imot USA, og at det amerikanske bidraget til FNs pengekasse også vil vaere gjenstand for debatt dersom det ikke blir ansett som en rimelig investering.
Det er imidlertid ikke slik at kuttene i FNs budsjett skyldes Trumps misnøye. For allerede i oktober, flere måneder før Trumps Jerusalem-utspill, foreslo FNs generalsekretaer António Guterres en innsparing på 200 millioner dollar da han la frem FN-budsjettet for 2018/19, som totalt er på 5,4 milliarder dollar.
Om man trekker fra inflasjon kan man se at FNs budsjett har stått mer eller mindre i ro de siste 17 årene, samtidig som kravene til FN og dets oppgaver har økt. Grunnen til det fastlåste budsjettet er at verdens regjeringer rett og slett ikke har vaert klare til å betale mer inn til FN-budsjettet.
Mye misnøye i verden
Guterres ble valgt til generalsekretaer på løfter om reform av FNs arbeid og økonomi. Og den nye generalsekretaeren er en FNentusiast.
– En multipolar verden krever mer multipolar ledelse, ikke mindre, sa Guterres til The Guardian i vår.
Han anbefalte en smartere håndtering av FNs fredsbevarende innsats, fordi «det i virkeligheten er svaert lite fred å bevare».
–Det er stor misnøye i verden. Folk ser mengder av rikdom mens ulikhetene bare har økt. Den eneste løsningen er å investere i sosial samholdskraft. Vi blir nødt til å få alle grupper til å føle at deres identiteter blir respektert. Vi har behov for en verden hvor forskjeller blir respektert, sa Guterres til The Guardian.
FN står ellers sårbart til overfor amerikansk kritikk. Det skyldes at USA i dag er FNs desidert største sponsor, med et bidrag på 1,2 milliarder dollar – tilsvarende 10 milliarder norske kroner – pr. år. Det tilsvarer en fjerdedel av FNs kjernebudsjett, og hele 28,5 prosent av de fredsbevarende operasjonene.
«Vi følger med»
Allerede under sin valgkamp langet Trump hardt ut mot FN. Trump mener at FN er bortkastet bruk av amerikanske skattebetaleres penger, og at FN ikke tjener USAs interesser.
Og da FNs generalforsamling før jul ville kritisere hans Jerusalem-utspill, advarte han under et regjeringsmøte:
– Vi følger med på stemmene. La dem bare stemme imot oss – vi tar vare på listen.