Farlig god rockemagi
Bergensbandet låter som det beste fra 70og 80-tallet.
«HK» Rein (gitar, vokal), Bård «Heavy» Nordvik (trommer) og Christer Ottesen (bass, vokal) låner mye av det beste fra kjente band som Thin Lizzy, Queen, Whitesnake og Kiss og gjør det om til noe helt spesielt.
«BLADES, CHAINS, WHIPS AND FIRE» er et variert album. Åpningssporet «Under the Gun» er en hvass og sleazy hardrocker som smaker av bensin og sene netter. Første singel ut, «The Great Escape», er fremdeles helt skrullete fengende festrock, mens «Believe in Magick» overvelder med sine svulstige melodilinjer. Potente «After the Fire» snuser på powerballaden, mens tittelsporet er et seks minutter langt, snirklete og stemningsfullt rockeepos med nesten progressive tendenser.
HEAVY METAL OG hardrock er underlagt ganske strenge regler for hva som kan passere uten at det går på bekostning av autentisiteten. I motsetning til rap, pønkrock, jazz, country, rock’n’roll og visesang har heavy og hardrock alltid vaert et arbeiderklassefenomen preget av konservatisme og autentisitetskrav. Det har gitt mindre rom for eksperimentering, også når det kommer til mote og verdisett.
ET ANNET PROBLEM er at de aller fleste av de beste riffene ble skrevet på 70- og 80-tallet. Alt dette gjør at det er betraktelig mindre plass til nye navn innen sjangeren: Hva skal man med et nytt, lokalt band hvis man allerede har for eksempel TNT, eller om en inkarnasjon av Deep Purple stadig turnerer? Heldigvis gjør Magick Touch nesten alt riktig.
NOSTALGI ER IKKE lenger hva det en gang var, sies det. Løsningen er å stjele med stil, noe Magick Touch gjør til gagns: Mens
L.U:N.A
«Rød Neglelakk» Brilliance
SIST GANG VI hørte noe fra L.U:N.A på låten «Eg e lei», sammenliknet jeg henne med kvinnen ansvarlig for fjorårets beste plate, SZA. Den likheten fortsetter, og på «Rød Neglelakk» trer L.U:N.A enda lenger ut i terrenget og leverer en låt som balanserer mesterlig mellom listepop, sjelfull R&B og hip hop. grunnriffene følger god, gammel oppskrift, tar melodiene og saerlig refrengene langt større sjanser. «Blades ...» høres aldri som noe som kunne vaert gitt ut på 70- eller 80-tallet – låtene er for smarte og uforutsigbare til det.
DET ENESTE SOM holder albumet tilbake, er de mange direkte referansene til bandets inspirasjonskilder og frykten for å kjøre
PÅ «RØD NEGLELAKK» legger hun sjelen bar, og snakker om indre og uro, lykke og angsten som kommer og går. Flyten hennes har på kun to singler rukket å bli «karakteristisk», så fantastisk gjenkjennelig. Kanskje er det fordi hun legger seg så tett på hiphoppen at hun musikalsk virker å stå som en øy for seg selv, som en kontrast til øvrige løpet helt ut. Produksjonen er litt i tammeste laget; solopartiene kunne vaert enda mer virtuose; allsangen kunne fått ta overhånd. Hardrock og heavy metal er nemlig sjangre som er bygget på herlige overdrivelser, utilslørte følelser og tøylesløs lek. Da trenger man ikke låte som om man forsøker å begrense seg. Til tross for dette er «Blades ...» et farlig godt heksebrygg.
ANMELDT AV PETTER LØNNINGEN praktiserende R&B-artister i Norge. Unikumet L.U:N.A er en artist jeg mildt sagt gleder meg til å høre mer fra i 2018.
ANMELDT AV ALISA LARSEN