Ryddejobben i SSB er ikkje gjort
Christine Meyer gjekk av som SSB-sjef i november. Hovudspørsmålet i høyringa i Stortinget onsdag er om ho fekk sparken av finansminister Siv Jensen fordi Meyer ville degradere Frps favorittforskar, Erling Holmøy, skriv BT-kommentator Hans K. Mjelva.
I det første svarbrevet til Stortinget 21. november skriv Jensen at kravet om at SSB måtte omstillast var klårt allereie i stillingsutlysinga til jobben Meyer fekk. Sidan vart kravet følgt opp i ulike styringsdokument og samtalar med departementet. UROA VAR IKKJE utan grunn. Økonomiske makromodellar som dei SSB bruker er i stor grad avhengige av skjønn. Kritikarar går langt i å stemple SSB-modellane som uvitskaplege, og snakkar ironisk om at dei er avhengige av «handspålegging». Tilhengjarane av SSB-modellane er sjølvsagt djupt usamde. Dei peiker på at òg alternativa, som DSGE-modellane UiOprofessor Kjetil Storsletten har foreslått, er avhengige av skjønn.
Uansett er dagens SSB-modellane avhengig av at nokon tolkar tala som kjem ut, for å sjå om dei ser rimelege ut. Det gjer modellane svaert personavhengige. Når viktige medarbeidarar reagerte på Meyers omorganisering med å slutte eller truga med å slutte, og andre, som Holmøy, vart flytta ut av forskingsavdelinga, så var det difor eit problem.
Men kan Meyer lastast for dette? Gjorde ho ikkje berre ei rimeleg tolking av krava frå Finansdepartementet, og sette i gang ei effektivisering av SSB samstundes som ho sikra forsvarleg drift av statistikkavdelinga?