Klimapolitikk er nå juss

Professor i rettsvitenskap, Universitetet i Bergen fremtiden dersom våre politikere ikke slutter kun å snakke tomt om miljø og klima, for så langt på vei å nedprioritere slike hensyn når beslutninger skal treffes.

Oslo tingretts dom er slik et godt eksempel på at det får konsekvenser når våre politikere skal flotte seg og vise miljøansvar når de vedtar grunnlovsbestemmelser, og så senere velger en annen retning når de store ordene skal bli til handling.

Det er neppe et problem for det norske demokratiet at politikerne ikke fritt kan se bort fra de overordnede reglene de selv har vedtatt med 2/3-flertall.

SÅ GJENSTÅR DET å se om lagmannsrett og Høyesterett vil følge Oslo tingrett i de mer kontroversielle delene av dommen: Er det virkelig slik at de utslippene norsk petroleum gir i utlandet er irrelevante for vår oljevirksomhet, selv om mer olje åpenbart påvirker prisen og dermed er med på å avgjøre hvor mye fossilt brennstoff som benyttes?

Skal staten ha et stort politisk spillerom med tanke på hvilke tiltak som settes inn for å beskytte miljøet, når dette er en rettighet for den enkelte, når miljøkonsekvensene potensielt er så store, og vi ellers opererer med et føre var-prinsipp?

Og skal da små utslippsøkninger godtas, når Norge internasjonalt har forpliktet seg til ganske store utslippsreduksjoner og lite tyder på at vi greier å nå disse målene?

FORHÅPENTLIG ER DETTE spørsmål som Høyesterett til slutt får på sitt bord, slik at vi kan få avklart hvilken rekkevidde Grunnlovens beskyttelse av miljøet har mot politikkens korte tidshorisont både for oss og fremtidige generasjoner.