Strid om årsakene til økt bruk av tvang
Bruk av tvang mot personer med utviklingshemming har økt i Bergen. Det strides om hvorfor det er blitt slik.
Hver gang det brukes tvang mot en psykisk utviklingshemmet for å hindre skade i en nødssituasjon, må kommunene fylle ut et skjema og rapportere til Fylkesmannen.
Det siste året er det blitt rapportert om tvang 768 ganger i Bergen kommune. I 2016 ble det rapportert om tvang 483 ganger.
Kan skyldes økt bevissthet
– Spørsmålet er om dette skyldes at det brukes mer tvang, eller om det er blitt mer bevissthet rundt når man faktisk må rapportere om dette, kommenterer Kari Elster Moen, som er leder for Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) i Bergen.
Hun tror det er sannsynlig at lavere bemanning har ført til mer tvang det siste året.
– Når det blir faerre ressurser, blir det også mindre anledning til å tilrettelegge for den enkelte. For å bruke tvang, må man ha prøvd alt annet først. Det må man ha bemanning for å få til, sier hun.
Nedskjaeringer
I Bergen kommune har nedskjaeringer vaert tema for debatt den siste tiden. Torsdag måtte helsebyråd Rebekka Ljosland (KrF) svare for kuttene i en høring.
På høringen ga flere tillitsvalgte uttrykk for at det har gått for fort i svingene når man har gjort innstramminger.
– Stramme turnuser har gjort at mange utviklingshemmede er blitt mer deprimerte og at hverdagen har blitt vanskeligere for brukere og ansatte, sa Conny Lamberg, som er hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i Bergen under høringen.
Lamberg ønsker ikke å spekulere i hvorvidt disse tallene fra Fylkesmannen skyldes reell økt tvangsbruk.
–Men jeg velger å tro at våre medlemmer er bevisste på hvordan de utfører tvangstiltak, sier hun.
– Kritikkverdig
I en rapport fra 2015, som kommunen har brukt til å vurdere hvorvidt det kan spares i sektoren, sammenlignes Bergen med andre kommuner. Da kommer det frem at Bergen har hatt høyere kostnader knyttet til psykisk utviklingshemmede enn flere andre kommuner.
– Det er kritikkverdig at alt er regnet på en slik måte, uten å ta hensyn til at dette er tjenester til mennesker med sammensatte behov. Det vil også variere hvor lang tid for eksempel tannpuss vil ta hver dag. Dette kan ta ti minutter med en av de ansatte – mens det kan ta en halv time neste dag med en annen ansatt, sier Moen fra NFU.
Hun er bekymret over at det tas i bruk effektiviseringstiltak mot en sårbar gruppe mennesker.
Etterlyser åpenhet
– Min første reaksjon på disse tallene er at dette ikke er bra, sier Mikkel Grüner, leder for helse- og sosialkomiteen.
Grüner håper økningen skyldes at de ansatte er blitt bedre til å rapportere, men det tviler han på.
– Det handler selvfølgelig om bemanningssituasjonen. Her har man en tjeneste hvor det er gjort innsparinger over tid, og da er det vanskelig å sikre god kvalitet, sier han.
Samtidig etterlyser Grüner mer åpenhet om hva besparelsene skyldes.
– Posisjonspartiene vil nok kalle dette for effektivisering, men vi i SV mener klart at det er snakk om kutt. Man kan gjerne vaere uenig i hvilken politikk som skal føres, men vi må ha samme oppfatning av hva som ligger bak hvilke ord vi bruker, sier han.
Avviser lav bemanning
Helsebyråd Ljosland avviser Moen og Grüners vurderinger om at bemanningskutt er årsaken til økt antall tvangsmeldinger.
– Først og fremst er det viktig å presisere at dette varierer fra år til år. Etat for tjenester til utviklingshemmede har fortalt at ingen av tvangsmeldingene som er sendt inn skyldes nedbemanning, sier hun.
Byråden forteller videre at det er viktig for henne at det arbeides med en god rapporteringskultur, hvor alt meldes inn på riktig måte.
– Ikke vi som har kuttet
Når det gjelder kritikken som har kommet til nedskjaeringene som er gjort, viser hun til sine forgjengere.
– Innsparinger i «Smart Omsorg» ble vedtatt av bystyret i 2015. I vår periode har det faktisk vaert en økning i budsjettet til utviklingshemmede med flere boliger hvert år.
Om tiden fremover lover hun at dagsenterkøene skal bort i løpet av 2018.
I likhet med Moen fra NFU mener ikke Ljosland at Bergen bør basere politikken på å en sammenligning av andre kommuner, i hvert fall ikke alene.
– Men når vi vet at vi bruker mer enn de andre storbyene på dette feltet, må vi undersøke at vi bruker pengene på en god måte, slår hun fast.
Spørsmålet er om dette skyldes at det brukes mer tvang, eller om det er blitt mer bevissthet rundt når man faktisk må rapportere om dette. Kari Elster Moen, leder for Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) i Bergen.