Nå lytter verden til Pål Eide
I ensomhet spilte Pål Eide til fingrene blødde. Først som 47-åring fikk pianisten sitt store gjennombrudd.
Pianokrakken kan vaere et ensomt sted å sitte. Bergenskfødte Pål Eide har tilbrakt det meste av karrieren alene ved flygelet hjemme i Danmark. Manglende interesse fra omverdenen ga ham god tid til å utforske musikken, men kunne også gå på selvtilliten løs.
– Når man ikke får anerkjennelse for det man gjør, kan det vaere vanskelig å vite selv hvor godt arbeidet er, sier Eide.
Det trenger han ikke lure på lenger. Eides første internasjonale plateutgivelse har fått så god mottakelse at verden ligger for pianistens føtter. Toneangivende magasiner skriver om den ukjente pianistens «blendende virtuositet» og et talent som «ligger like mye i hodet og hjertet, som i fingrene». For en som er vant med å måtte spille mest for seg selv, er det ord som varmer.
– Man får ekstra tro på at det man gjør er bra, og lyst til å gjøre mer.
Kjempet for karrieren
Veien til suksess har vaert lang. Eide begynte å spille piano som åtteåring, samtidig som familien flyttet fra Bergen til Kristiansand. Noen barnestjerne ble han aldri, Eide brukte mer tid på idrett enn øving. Likevel var det noe saeregent ved den unge musikeren.
– Som 11-åring ble jeg fortalt at jeg spilte som en gammel mann. Jeg tror det var ment som et kompliment, sier Eide.
Etter pianostudier i København og Moskva, ble Eide boende i Danmark. Han beskriver seg selv som en sjenert ung mann uten forretningstalent eller den fjerneste anelse om hvordan man skaffet spillejobber. Spredte småkonserter rundt om i Skandinavia ga ham et lite inntektsgrunnlag, men det meste av tiden tilbrakte Eide hjemme i Humlebaek med sin musikerkone og tre døtre. I stedet for å bli musikklaerer og gi opp drømmen om en stor