Dette er laerernormen

Laerernormen skal, fra høsten 2018, sikre maks 16 elever pr. laerer i 1.- 4. klasse og 21 elever pr. laerer i 5. til

7. klasse.

Høsten 2019 strammes reglene. Da er det 15 elever pr. laerer for 1.- 4. trinn og

20 elever pr. laerer for 5.–10. trinn.

Hele reformen har fått en prislapp på over to milliarder kroner. Modellen er i tråd med hva Utdanningsforbundet har ønsket.

Det er stort sett de store kommunene som ikke oppfyller kravene og derfor må rekruttere flere laerere.

Bergen kommune mangler pr. i dag 132,3 laerere. Behovet samlet sett i Hordaland er 250.

Regjeringen har sagt at staten skal finansiere normen. Men kommunene vet ikke hvor mye de får utdelt før etter regjeringens reviderte statsbudsjett. ner som ikke skal det. Vi frykter at små kommuner i distriktene kan tape laererne til store kommuner, sier Helge Eide, som er direktør for interessepolitikk i KS.

Rundt 170 kommuner, i hovedsak småkommuner, får ikke en eneste ny laerer med laerernormen. 40 prosent av de nye stillingene går nemlig til landets fem største kommuner.

– Det skal ansettes rundt 2800 laerere på kort tid. Dersom det ikke finnes et slikt laereroverskudd, vil man kunne oppleve at laerere fra små kommuner flyttes til større kommuner. Hva effekten av denne ressursflyttingen blir, vet vi ennå ikke, sier Eide.

Kommunenes inkassovarsel

Anita Knapskog, leder for Utdanningsforbundet i Hordaland, sier de er svaert fornøyde med at laerernormen nå blir realitet.

– Regjeringen har i en årrekke økt kommunenes midler til flere laerere. Problemet er at pengene ikke har vaert øremerket, og derfor ikke alltid gått til det de var tiltenkt. Normen kan ses på som et inkassovarsel til de kommunene som har brukt pengene til annet, sier Knapskog.

Tradisjonelt har verken Bergen, eller de naerliggende kommunene, hatt rekrutteringsproblemer når det kommer til laerere. Knapskog tror likevel kommuner også i Hordaland kan få utfordringer med rekrutteringen.

– Vi vet at vi får en laerermangel på sikt. Vi vet også at det finnes en stor reservestyrke med laerere, som i dag jobber i andre yrker, sier Knapskog.

Hun mener at dersom man skal få utdannende laerere tilbake i klasserommene, er det viktig at det settes i gang nasjonale tiltak for dette.

– Skal man ønske å bli vaerende i jobb som laerer, må arbeidsforhold som tid og lønn vaere på plass. Lønn er et viktig rekrutteringstiltak. Det er også et paradoks at regjeringen har innført strengere kompetansekrav, som gjør at mange laerer ikke har muligheten til å returnere til laereryrket, samtidig som de innfører høyere laerertetthet som krever flere laerere.