Amerikanske byer til sak mot globale oljegiganter
President Trump vil ikke ta del i kampen mot klimaendringer og global oppvarming, og amerikanske borgermestere har derfor overtatt stafettpinnen.
New Yorks borgermester ønsker å ramme oljegigantene økonomisk, og klimakampen har nå stø kurs mot amerikanske rettssaler.
President Donald Trump har til hensikt å dra USA ut av klimaavtalen fra Paris, men amerikanske delstater, regioner og byer tar opp kampen mot den globale oppvarmingen. Senest har Bill de Blasio, borgermester i New York, meldt seg på med en tveegget strategi som søker å ramme de store oljefirmaene der det gjør mest vondt – i lommeboken.
Politisk nybrott
Bystyret i New York vil ha de fem store pensjonskassene for byens ansatte til å fase ut sine investeringer i virksomheter som har å gjøre med fossile energikilder.
Det vil i så fall vaere snakk om en stor operasjon. De fem pensjonskassene har nemlig investert tilsvarende omkring 40 milliarder kroner i over 190 virksomheter i fossil sektor.
Bill de Blasio var også hurtig ute for å poengtere at dette er et politisk nybrott.
– New York by forvarer kommende generasjoner ved å bli den første av de større amerikanske byene som avvikler våre pensjonsinvesteringer i fossile energikilder, sier den demokratiske borgermesteren i en pressemelding.
Klimaendringer
For mindre enn en måned siden lovet også delstaten New Yorks guvernør, Andrew Cuomo, at delstaten vil stanse sine investeringer i markante fossile aktiviteter.
Det andre elementet i Bill de Blasios strategi er at storbyen tirsdag forrige uke gikk til sak mot fem av verdens store konvensjonelle energiselskaper – BP, Chevron, ConocoPhillips, ExxonMobil og Royal Dutch Shell. Det er en sak som kan få store konsekvenser.
New York ønsker erstatning for de enorme utgiftene byen har fått i fanget som følge av klimaendringer, og ikke minst den «skaden som vi forventer å lide i løpet av dette århundret», heter det i pressemeldingen.
Storbyen ble for eksempel rammet av orkanen Sandy i 2012. Orkanens herjing førte til store materielle ødeleggelser, og tok livet av 147 mennesker. Byen er i gang med å gjennomføre et program for å takle fremtidige utfordringer som høyere vannstand, varmere temperaturer og sterkere stormer. Investeringene og byggprosjektene skal beløpe seg til rundt 160 milliarder norske kroner.
Dårlige erfaringer
Bill de Blasio har hentet inspirasjon fra California til sine søksmål. I 2017 gikk en rekke lokale styrer og bystyrer i blant annet San Francisco og Oakland til sak mot oljeselskaper. Noen av søksmålene henviste til et juridisk prinsipp som omhandler private virksomheter som skader lokalsamfunn.
Tidligere forsøk på å holde private virksomheter ansvarlige for klimaendringer i amerikanske domstoler har vaert mislykket, skriver avisen The Washington Post. Men New York mener at nye dokumenter avslører at energigigantene har vaert bevisst på at produktene de produserer har vaert skadelige for klimaet siden 1980-tallet, om ikke lengre. Ikke desto mindre har virksomhetene ført en kampanje med «villedning og benektelse» om global oppvarming og dens effekter, hevder New Yorks bystyre.
– Så lenge klimaendringene bare blir verre er det opp til virksomhetene, hvis grådighet har ledet oss til situasjonen, å betale for at New York blir tryggere og mer motstandsdyktig, argumenterer Bill de Blasio.
Under en pressekonferanse i New York onsdag sammenlignet Bill de Blasio søksmålet med de siste tiårenes rettssaker mot USAs tobakksgiganter, som i begynnelsen ble sett som urealistiske, men som til syvende og sist endte med å utløse gigantiske erstatninger.
Globale løsninger
Ikke minst på grunn av argumentet om at «Big Tobacco» skjulte sin viten om skadevirkningene av produktene sine. «Vi vil ikke vente», sa borgermesteren ifølge New York Times. Han la imidlertid ikke skjul på at rettssaken antakelig vil pågå i flere år.
Flere av de store oljeselskapene svarer at klimaendringene ikke kan løses i domstolene.
Den komplekse utfordringen må adresseres med en «fornuftig regjeringspolitikk og kulturelle endringer», skriver en talsperson for Shell til The Washington Post.
Chevron etterlyser globale løsninger og hevder at søksmålet verken har faktuell eller juridisk meritt.
Kan ikke forutsies
Den amerikanske kongressen og Trumps regjering har imidlertid desertert, og derfor blir det opp til domstolene, sier Ken Kimmell, presidenten for en aktivistgruppe av «bekymrede vitenskapsmenn», til nyhetsbyrået Reuters. I California svarer ExxonMobil mer direkte. Denne uken tok selskapet sine første skritt mot et søksmål mot lokale politikere.
ExxonMobil hevder de aktuelle politikerne forsøker å
fremme sine egne politiske karrierer med sine klimasøksmål, og at de dermed handler i det som kalles «ond tro», og dermed i strid med lojalitetsplikten. Oljeselskapet har sammenlignet rettssakenes argumenter om flodbølger og økende vannstand med materiale som lokale politikere har brukt overfor investorer. For eksempel har San Mateo fylke i California i retten påstått at fylket er saerlig utsatt for økende vannstand med en overhengende fare for oversvømmelse – i strid med en tidligere obligasjonsutstedelse fra San Mateo fylke – hvor ExxonMobil hevder at det lokale styret skriver at fremtidens vannstand ikke kan forutsies.
Det er dermed rimelig å anta at saksanleggene ikke skyldes en reell frykt for skadeverk, men at det i stedet er et forsøk på å presse ExxonMobil og andre aktører til å følge politikernes ønsker, skriver selskapets advokater ifølge magasinet Forbes. Beskyldninger om at saksøkerne handler i «ond tro» er også omdreiningspunktet i pågående etterforskninger av oljeselskaper i delstatene New York og Massachusetts, hvor de mistenkes for å ha villedet offentligheten om trusselen fra klimaendringer.
Unge saksøker regjeringen
Parallelt foregår det en annen potensielt skjellsettende juridisk prosess, som er direkte rettet mot den amerikanske regjeringen.
21 unge amerikanere i alderen
10 til 21 år anklager regjeringen for ikke å forhindre klimaendringer, og hevder regjeringen derfor svikter sin plikt til å bevare naturressurser. Argumentasjonen er at de unge har en saerlig sterk interesse i fremtiden. Familien til en 13 år gammel saksøker har allerede mistet huset sitt i en oversvømmelse. Kritikerne kaller det et «PR-stunt», og regjeringen forsøker å få saken avvist før den når domstolen. I fjor tillot imidlertid en dommer i delstaten Oregon at saken skulle føres ett skritt naermere rettssalen.
Føderale domstoler har vaert forsiktige når det gjelder miljølovgivning, og dommeren argumenterte med at verden har vaert skadelidende som følge.
Det har på sett og vis blitt en slags konkurranse mellom USAs delstater og storbyer om å lede an i klimaforsvaret. Kampen mot klimaendringer har blitt populaer i USA, og en rekke av borgermesterne vurderer også å stille i presidentvalget i 2020. Bill de Blasio har lenge vaert under press fra klimaaktivister, blant annet fordi han ikke har ønsket å innføre en avgift på bilkjøring på Manhattan, og for ikke å ha gjort tilstrekkelige tiltak for å effektivisere energiforbruket i to hus han eier i Brooklyn. Forrige uke presenterte han sin nye strategi foran et skilt hvor det sto at New York leder an kampen mot klimaendringer.
New York by forvarer kommende generasjoner ved å bli den første av de større amerikanske byene som avvikler våre pensjonsinvesteringer i fossile energikilder.
Bill de Blasio, borgermester