Tar færre fartssyndere, men håver likevel inn mer penger
UPs bokser sørget for nær en kvart milliard kroner til staten i 2017.
– Nei, nei, målet vårt er ikke å dele ut mest mulig bøter, sier Vivi-Ann Haukås, leder for politiets ATK-senter.
Hvis du blir knipset av en fotoboks, er det veldig sannsynlig at bildet av deg bak rattet kommer til en saksbehandler ved dette senteret.
Fjerne farlige sjåfører
Lokalisert utenfor Molde, er det ATK-senteret som tar seg av langt de fleste fotobokssakene i Norge.
I tillegg tar de imot ferdige saker fra politidistriktene og lager den nasjonale statistikken for blant annet overtredelser, beslag og bøter.
– I arbeidet vårt tenker vi ikke på antall millioner i bøter eller hvor mange som blir tatt. Fokuset vårt er trafikksikkerhet, å få ned farten og dermed redusere både ulykker og alvorlighetsgraden ved ulykker, sier Haukås.
I tillegg, sier Haukås, vil de fjerne de farlige sjåførene fra veiene.
787 førerkort ble i fjor beslaglagt på grunn av råkjøring forbi fotobokser, viser fersk statistikk fra senteret. Året før var tallet 844.
Bøter opp over 20 prosent
2017-tallene fra ATK-senteret viser at nær 2000 færre sjåfører ble knipset i fjor, sammenlignet med 2016.
Det var også rundt én million færre kjøretøy som passerte påslåtte fotobokser.
Likevel går tallet for fartsbøter ganske kraftig opp. I sum sørget landets «automatiske trafikkpoliti» for at statskassen fikk hele 241 millioner kroner i påfyll i 2017. Det er en økning på godt over 20 prosent fra året før.
– Én faktor kan være at bøtesatsene gikk opp i fjor. Tallet kan også være en indikasjon på at flere tas for alvorligere overtredelser, sier Haukås.
Trenden har over år vært at en synkende andel sjåfører blir tatt i å kjøre for fort forbi landets fotobokser. Også i fjor sank den såkalte overtredelsesprosenten, om enn marginalt, og ligger nå på cirka 0,08 prosent.
Nedgang i trafikkulykker
UP selv karakteriserer det som lavt, og en indikasjon på at «ATK fungerer som tiltak for å redusere farten på vegene.»
– Dette er en ønsket utvikling. Vi jobber som sagt for å redusere ulykker og ulykkenes alvorlighetsgrad. Og fart er en viktig faktor for hvor alvorlig en ulykke blir, kommenterer ATKleder Haukås.
Hun påpeker at Transportøkonomisk institutt (TØI) har dokumentert betydelig nedgang i trafikkulykker med hardt skadde eller dødsfall på steder med fotobokser.
– Hårete mål
Skepsis mot fotobokser og effekten av dem, er noe Haukås er vant til å høre. Hun går likevel ikke med på at bokser plasseres ut på norske veier som rene pengemaskiner. Langt ifra.
– Før en boks kan settes opp, må det grundige forarbeider til. Det er strenge kriterier og retningslinjer for hvor de kan settes opp. Blant annet ser vi på trafikkmengde og hvor ulykkesbelastet en strekning er.
Ifølge Haukås er det i Norge i dag cirka 289 enkeltstående fotobokser, såkalt punkt-ATK, og 26 strekninger med såkalt gjennomsnittsmåling (streknings-ATK).
Grunnen til at hun oppgir det som cirkatall, er at bokser kan være nede på grunn av for eksempel veiarbeid eller tekniske feil.
– Vi har et langsiktig mål om null drepte i trafikken. Nullvisjonen ligger der som et stort, hårete mål. På kortere sikt, og innen 2030, er målet å halvere antall ulykker med drepte eller hardt skadde. Fotoboksene er ett av tiltakene som skal bidra til det, sier Haukås.