Mn frå Noreg
teknologi, ikkje for å sikre lokal og langsiktig berekraft.
MIN GODE KOLLEGA Vidar Lehmann tegner i BT den 12. januar et usedvanlig unyansert bilde av konflikten mellom Israel og Palestina.
Han synes å mene at Israel har bedrevet en aggressiv okkupasjonspolitikk i ly av dialog, og at det er derfor palestinske flyktningene ennå lever i eksil etter mer enn 50 år.
Foranledningen til at en halv million Palestina-araberne ble flyktninger i 1948, enten de ble fordrevet eller reiste frivillig, var krig. De skulle bare være på flyttefot noen uker, til armeene til Egypt, Jordan, Syria, Irak og Libanon hadde knust den nyproklamerte sioniststaten og jaget jødene på sjøen.
Israelerne ville det annerledes og kunne etter hvert etablere et territorium det var mulig å forsvare sine innbyggere på.
FIENDTLIGE ARABISKE LAND jaget samtidig 700.000 jøder fra sine hjem, arbeidsplasser og eien- dommer over hele Nord-Afrika og Midtøsten. Mens disse menneskene kunne starte et nytt liv i Israel, møtte arabiske flyktninger fra Palestina en helt annen skjebne.
De ble forrådt av sine egne.
I STEDET FOR Å integrere flyktningene i omliggende arabiske land, som ville vært enkelt om viljen var der, ble de palestinske araberne internert i leire i nabolandene. En egen flyktningorganisasjon kalt FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten ( UNRWA) ble opprettet for å hjelpe flyktningene med livsopphold og arbeid, i første omgang i et tidsperspektiv på to år.
Nå, snart 70 år etter, er ikke flyktningene kommet lenger.
UNWRA ER ikke lenger en del av løsningen, men snarere en stor del av problemet.
I sin spesielle definisjon av flyktning inkluderer organisasjonen alle etterkommerne av de opprinnelige flyktningene, slik at antallet nå er på høyde med Norges befolkning, omtrent fem millioner.
UNRWA er et slags PalestinaNav med et budsjett på fem mil- liarder kroner årlig, og 50.000 ansatte som gir kontantstøtte til flyktningene, driver helseinstitusjoner og skoler som demoniserer Israel.
Til sammenligning har FNs høykommissær for flyktninger 11.000 medarbeidere til rådighet for å hjelpe 65 millioner på flukt andre steder i verden, ifølge en artikkel i Jerusalem Post.
VESTLIGE MEDIER velger å lukke øynene. I stedet ropes det taktfast «stans okkupasjonen». Det er enkelt å si når man sitter i en fjordarm på Vestlandet, men om Israel trekker seg ut, hva kommer etter det? Vil palestinerne legge ned våpnene og skape et livskraftig samfunnsprosjekt basert på demokrati og frihet i samarbeid med sine naboer, inkludert Israel, eller vil Hamas ta over og lage en ny terrorstat?
Kanskje det er på tide å heller vende skytset mot konfliktens kjerne: Israels eksistens aksepteres ennå ikke av palestinske arabere flest.
Hvis man kunne komme dit, vil både jøder og arabere kunne leve side om side og virkeliggjøre sine drømmer i det området de begge vitterlig hører hjemme.
Folk i humanitær krise vel heller å putte den fine teknologien på ei hylle, og spare den i tilfelle dei kan selje den.