Utsett deg for alt du hater
De harde, kompromissløse frontene i samfunnsdebatten har nådd arbeidslivet. Det kan få konsekvenser.
Konsulent, Master i foretaksøkonomi, Lunds universitet
Det er derfor forkjempere for palestinsk statsdannelse skyr Israels ambassade som pesten og sjelden leser Dagen. Det er derfor kvinner som føler seg urettferdig behandlet ved forfremmelser ofte scroller forbi tekster av kvinnelige ledere som hevder glasstaket er en myte.
ER SÅ DETTE problematisk?
Ikke privat. Der kan vi dyrke ekkokamre og «safe spaces» i fred med trosfellene våre, og det eneste skadelidende er argumentasjonskvaliteten i samfunnsdebatten generelt, og kommentarfelt spesielt.
Men på jobb står samhandling sentralt. Også med kolleger vi vil kyle kontorrekvisita på, fordi de, etter vårt syn, har forkvaklede holdninger og verdier.
Det polariserte debattklimaet øker risikoen for at arbeidskonflikter går fra det de handler om, og over til ren angrepskrig der personlige beskyldninger hagler. Konsekvensen kan bli konflikteskalerende alliansebygging, reduserte muligheter for å løse uenigheter, dårligere arbeidsmiljø samt forverrede betingelser for læring, vekst og utvikling.
Å AKTIVT OPPSØKE mennesker og informasjonskilder vi hater, på bekostning av det trygge og velkjente, bør derfor være et logisk botemiddel mot seleksjonsmekanismene
I praksis betyr det å studere Sylvi Listhaug eller Hege Storhaug hvis man avskyr dem, og forakter dem som forfekter budskapene deres. Eller låne øre til Rødt og Antirasistisk Senter, hvis man synes alle multikulturentusiaster er landssvikere. Andre stridstemaer kan være islam, norske verdier, hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte eller om vi bør vaksinere ungene våre eller ei. Felles for disse eksemplene er en betydelig risiko for et mer dysfunksjonelt konfliktklima på jobb.
Å UTSETTE OSS for det vi misliker har ikke konsensus som primærmål.
Hensikten er økt kunnskap om, og forståelse for alternative ståsteder. Det blir enklere om en lar seg eksponere for det kolleger man er uenig med gjør.
Nysgjerrig undring, kunnskapsbasert refleksjon og, forhåpentligvis, et minimum av gjensidig respekt, kan i så fall bidra til at det mellommenneskelige samspillet i organisasjonene våre utvikler seg i mer konstruktiv retning.
Med museskritt.