Anders Pamer
Gilbert Koomson har riktige kvaliteter og rett alder. Men det beste med kjøpet er han som tar regningen.
GILBERT KOOMSON møtte alle med et ekte, åpent og guttaktig smil på flyplassen på Gran Canaria. Han gikk rett i møte med Branns sportssjef for signering av kontrakt. Like etterpå kom Lars Arne Nilsen til. Han åpnet med å hylle Koomsons kamuflasjefargede klær:
«Jeg liker at du stiller i kamo! Dette er jo en krig», sa Nilsen, og fikk et rapt svar fra Koomson:
«Taijo (Teniste) er pistolen. Jeg er kulen...!»
AH! ENDELIG HAR BRANN hentet en kvalitetsspiller. Koomson er lynrask, har gode ferdigheter og har bevist at han kan levere for et lag som til slutt rykket ned. I Sogndal var han en perle i grusen, og nå kommer han til et bedre lag og en større klubb.
Det bør bli bra.
Ikke minst siden kjøpet av 23 år gamle Koomson er fremtidsrettet. Det bisarre er jo at den etablerte eliteseriespilleren blir en av Branns aller yngste menn. Det betyr at han kan utvikle seg, og i så fall vil han bli aktuell for større klubber, slik at Brann kan tjene penger på ham. Dette er veien Brann må gå for å få til en bærekraftig økonomi i fremtiden.
Altså er ikke kjøpet bare spennende fordi Koomson er god, men også fordi han kan bli enda bedre.
DET BESTE MED SIGNERINGEN er likevel mannen som betaler gildet. Trond Mohn har stilt opp igjen, og det må bety at Brann har henvendt seg til milliardæren for å få hjelp. Branns leder Vibeke Johannesen har med rette vært stolt av at klubben beveger seg stødig mot en Mohn-fri økonomi, men hei:
Dette er ikke en regnskapskonkurranse. Det er fotball det dreier seg om. Og uten et godt fotballag kan Brann glemme stabil økonomi. Flere år med kortsiktig tankegang hadde ført til at Brann befant seg i en situasjon med en aldrende spillertropp uten et eneste virkelig salgsobjekt. De hadde ingen å selge for å kunne kjøpe spillere av Koomsons kaliber.
Da var det pragmatisk, riktig og helt nødvendig å henvende seg til klubbens lojale hjelper for å høre om det var mulig å ordne noe.
I MAI I FJOR, da Brann ledet serien, foreslo jeg at de skulle kjøpe nettopp Koomson fra Sogndal eller Samuel Adegbenro fra Viking. En sommerforsterkning på et slikt nivå kunne gitt en morsom høst. Brann valgte å vente til nå med å spørre Mohn om hjelp. I stedet hentet de Ludcinio Marengo senere den sommeren. Nå kommer Koomson inn i en helt annen setting. For høsten i fjor var tung og mørk, og vinteren har ærlig talt ikke begynt stort bedre, med en hel rekke spillere som åpenbart ikke ønsker å forlenge sine karrierer i Brann. Selv om vi befinner oss på Kanariøyene skal vi ikke innbille oss at Koomson umiddelbart fører til sol ute, sol inne og sol i sinnet.
Den etablerte eliteseriespilleren blir en av Branns aller yngste menn. Det betyr at han kan utvikle seg, og i så fall vil han bli aktuell for større klubber, slik at Brann kan tjene penger på ham.
Husk også på at kantspiller akkurat nå ikke er den aller mest prekære posisjonen å forsterke i. Men her har Brann tenkt en smule langsiktig. For Daniel Braaten er skadet på ubestemt tid. Kasper Skaanes og Gilli Rólantsson vil vekk fra klubben, og nevnte Marengo sliter kraftig med å forholde seg til trenerens defensive krav.
FORTSATT GJENSTÅR DET å hente ny målvakt og en spiss, hvilket er helt absolutte nødvendigheter. Likevel: Det var nå Gilbert Koomson var tilgjengelig i markedet. Brann kunne ikke vente, de valgte å handle. Det var en riktig beslutning av sportssjef Rune Soltvedt, og mitt håp er jo at denne signeringen kan signalisere til både aktuelle keepere og spisser at Brann også i år mener business. For med Trond Mohn med på laget, kan hva som helst skje.