Frode Bjerkestrand

Smålungeren kan bli en fin konsertarena. Men faren er at gode ideer til nye kulturscener slår hverandre i hjel.

MØT FRANK NES. Han er daglig leder i konsertarrangøren Bergen Live, selskapet som har bidratt til å gi deg Rolling Stones, David Bowie, Bob Dylan, Neil Young, Foo Fighters, Rihanna, Pink og Bruce Springsteen i levende live, her i byen. Det å være byens største konsertarrangør gir også Bergen Live kulturpolitisk innflytelse.

Frank Nes er en utålmodig mann. Når han foreslår at Lille Lungegårdsvannet tappes ned, renses for mudder og bygges om til konsertarena, betyr det at kampen for å skaffe byen større og bedre kulturscener skjerpes.

IDEEN OM SMÅLUNGEREN arena er ikke ny, men den er fremdeles god. Byens forsømte fontene- og fugledam fortjener en oppgradering, og Bergen fortjener flere større kulturarenaer.

Ifølge Bergen Live kan Smålungeren romme 40.000 tilskuere, dersom den konstrueres som et grunt vannspeil, der vannet kan tappes ut hver gang området skal tas i bruk.

Prosjektet vil kunne spare arrangørene for tunge utgifter til terrorsikring i Christies gate og tilstøtende områder. Og ikke minst: Festplassen kan forvandles fra kulturfattig steinørken til et aktivt område med flere konserter og store stjerner.

SELVFØLGELIG SNAKKER Bergen Live for sin egen bunnlinje. Men både erfaring og statistikk viser at konserter og annen kulturvirksomhet også er bra for andre næringer; fra transportselskaper og leverandører av sceneteknikk, til hotellog reiselivsbransjen. Dessuten er kultur bra for humøret, folkehelsen og byens selvbilde.

Så alle gode ideer om hvordan skaffe Bergen flere kulturscener, er stort sett velkomne. Problemet er at det begynner å bli lovlig trangt i køen, og at Bergen mangler en oppdatert og prioritert plan for kulturarenaer. Den forrige kommunale planen løp ut for to år siden, typisk nok.

TORSDAG ARRANGERER kulturbyråd Julie Andersland (V) oppstarts- og innspillskonferanse for en ny kulturarenaplan, for årene 2019–2029. Ett av hovedmålene bør være å få opp tempoet. Behovet for nye kulturarenaer er prekært.

Mange arrangører, profesjonelle, statsfinansierte og private aktører brenner etter å formidle sine ting på flere og større scener.

Noen av dem har valgt å markere sine ambisjoner før konferansen. For en uke siden lanserte Harmonien, Bergen Nasjonale Opera og Grieghallen ideen om et nytt opera- og konserthus på den åpne plassen mellom Nygårdsgaten og Grieghallen.

SAMTIDIG STÅR FLERE

prosjekter på trap- pen og venter. Scenekunsthuset for Carte Blanche og BIT Teatergarasjen i Sentralbadet er havnet i limbo, etter at Hordaland fylke nektet å være med på spleiselaget med kommunen og staten. Kultur- og scenehuset USF har levert en innbydende plan for musikkteater på nabotomten sin.

GC Rieber eiendom bygger messe- og kulturarena i Solheimsviken. Ønsket om en stor kombiarena for kultur og idrett har vært høyt profilert, og kommunen har vurdert flere tomtealternativer. Bydelene Åsane og Fyllingsdalen står begge på hotlisten for nytt kulturhus.

FAREN ER AT VENTELISTEN blir for lang og trang, og at Bergens manglende evne til å prioritere bare fører til ytterligere utsettelser, til matthet og manglende statlige bevilgninger.

Skal Bergen kommune bli hørt i Kulturdepartementet, må hver eneste kultursceneplan være belagt med gode utredninger. Veien videre bør derfor også handle om å lage noen kjøreregler. Her er tre forslag:

SNAKK SAMMEN: «Når alle stormer til døren samtidig, kommer ingen gjennom». Denne livsvisdommen har ennå ikke fått helt gjennomslag i Bergen. Når store aktører lanserer egne milliardprosjekter samtidig, uten å kommunisere eller diskutere med andre aktører i kulturfeltet, gir det inntrykk av at Bergen ikke evner å prioritere.

Desto enklere blir det å avfeie Bergen som unødvendig kravstor og ukoordinert. For utenforstående og stortingspolitikere kan det blant annet virke som om operaen ved Grieghallen og musikkteateret på Verftet er blåkopier av hverandre.

Kulturaktørene må bli flinkere til å kommunisere om felles interesser og behov, og samarbeide i mye større grad.

SKJERP FORBEREDELSENE: Sentralbadet er skrekkeksempelet på dårlig forarbeid. I løpet av bare et par år var huset først aktuelt som kulturscene, deretter ville kommunen selge det til private, før det igjen ble den foretrukne scene for Carte Blanche og BIT Teatergarasjen. Deretter ble det laget mulighetsstudier og planer til oppunder milliarden, som igjen satte prosjektet tilbake.

Problemet er at det begynner å bli lovlig trangt i køen, og at Bergen mangler en oppdatert og prioritert plan for kulturarenaer.

Nå nærmer prisen seg halvmilliarden, men nå er det finansieringsmodellen som sprekker. Hvordan prosjektet skal bringes i havn, vet ingen. Men Sentralbadet bør bli skoleeksempelet på hvordan slike prosjekt ikke skal planlegges.

Dersom Bergen kommune ønsker seg flere kulturarenaer, må hver eneste av dem være godt utredet og forarbeidet, og ikke minst forankret i politiske vedtak i bystyret.

IKKE SNIK I KØEN: For et par år siden forsøkte hotelleier Arthur Buchardt og Stavanger-investor Tore Christiansen å lansere planer for en byarena i Bergen.

Forsøket på å presse den inn på trekanttomten i sentrum, feilet. Tomten er ettertraktet, og området er underlagt reguleringsplaner og kommunens ambisjoner om å ruste opp hele området mellom Lille og Store Lungegårdsvannet.

Poenget er at ingen kulturarenautbygger får noe gratis. Utbyggerne må følge vedtatte spilleregler. Også de som vil bygge arena i Smålungeren.