Mobbeforsker mener «dumping» blir som å sette elever i gapestokk
Olweus-rådgiver André Baraldsnes reagerer på at psykolog forsvarer å flytte mobbere et klassetrinn ned.
Søndag skrev BT om en langvarig mobbesak ved en bergensskole. I artikkelen fremhever psykolog Eva Tryti tiltakene til Sunnland skole i Trondheim. Der har man etablert et system hvor mobber risikerer å måtte flytte et klassetrinn ned eller å bytte skole hvis mobbingen ikke opphører.
Olweus-rådgiver André Baraldsnes ved Uni Research advarer mot å bruke Sunnland skole som eksempel på vellykket mobbehåndtering, fordi den saken ikke er så enkel som Tryti og andre hevder. I tillegg mener han det er ulovlig å flytte en elev et klassetrinn ned.
– Gapestokk
Han mener man setter eleven i en slags gapestokk hvis den
Søndag skrev BT om den langvarige mobbesaken ved en skole i Bergen. flyttes til et lavere klassetrinn.
– Det er ikke slik norsk skole fungerer, og ikke noe vi anbefaler. Man kan flytte en elev til en annen gruppe, men ut fra inkluderings- og likeverdsprinsippet i Opplæringsloven har man ikke anledning til å «dumpe» elever, sier Baraldsnes.
– Men hvis mobbingen ikke stanser, tross årevis med tiltak, hva gjør man da?
– Det er mange årsaker til at slike saker ikke løses. Jeg vet jo ikke hva skolen har gjort i den aktuelle saken og om foreldrene klarer å samarbeide. Skolen har uansett hovedansvar. Det er viktig at man handler kontant, inngår tydelige avtaler og er tett på helt til mobbingen stanser. Men jeg har også vært borti saker som har vært uløselige fordi foreldrene aldri blir for- nøyde, uansett hva skolen gjør, sier rådgiveren, som også uttalte seg i søndagens sak.
Psykolog Eva Tryti sier hun ikke har gått dypt inn i de juridiske sidene ved praksisen til Sunnland skole.
Håper på metoo-effekt
– Jeg har kun brukt det som det eneste kjente eksempelet på at man har gått aktivt inn for å la mobbingen få konsekvenser. Mitt hovedbudskap som kliniker gjennom flere tiår, er at jeg har sett hvor mye skader det er som følge av mobbing i jobb og skole. Jeg har forsøkt å snakke med forskere om manglende konsekvenser for mobberne. Men jeg har ikke fått tilfredsstillende svar. Da kan jeg ikke gjøre annet enn å sette problemet på dagsorden, og bruke det eneste eksempelet jeg kjenner, sier Tryti.
Hun legger til at forskerne nok mener at det er lov å flytte mobberen til en annen klasse, men altså ikke til et lavere trinn.
– Detaljene er ikke hovedpoenget her. Det er åpenbart at du har mindre tendens til å gjøre noe uheldig hvis det får negative konsekvenser for deg. Det er mye bra forebyggende arbeid i skolene, og mange mobbesaker stanses nok tidlig. Men det barn, ungdom og foreldre forteller i alvorlige saker, er at det ikke nytter å varsle fordi det ikke får konsekvenser. Prøver elever å varsle, kan de bli tatt enda verre. Det er en slags mafioso-kultur som vi må få stanset, sier Tryti.
Hun legger til at man i velviljens navn kan risikere å bli mer forsiktige med den som trakasserer enn den som trakasseres.
– Men kanskje vi blir mer lydhøre i kjølvannet av #metoo.
Færre med program
Eva Tryti har inntrykk av at årevis med samtaler, tiltak og mobbeprogram ikke hjelper stort, for mobbetallene er fortsatt høye. André Baraldsnes understreker at kun 25 prosent av alle norske skoler har forskningsbaserte mobbeprogram (Olweus eller Zero). Han mener det er en «trend i tiden» å fokusere mer på læringsmiljøet og mindre på mobbing.
– Mobbeprogrammene er på retur. Det tror jeg er en direkte årsak til at mobbetallene øker i den siste Elevundersøkelsen. Læringsmiljø er viktig, men det er skivebom hvis man lener seg tilbake og ikke fokuserer på det som er mer alvorlig.
– At færre bruker slike program, har kanskje sammenheng med at mobbetallene er stabile?
– På sertifiserte Olweusskoler reduseres mobbingen. Og i Finland, der 90 prosent av alle grunnskoler bruker Kivaprogrammet, er mobbingen redusert betraktelig, sier han.