– Dårlig økonomi er viktigste forklaring
Det er stor forskjell på deltakelsen i idrett blant jenter og gutter med minoritetsbakgrunn.
Det forteller Åse Strandbu, professor ved Norges idrettshøgskole.
Ung i Oslo-undersøkelsen fra 2015 viste at 20 prosent av minoritetsjentene trente i idrettslag minst et par ganger i måneden, mot 40 prosent av jentene med etnisk norsk bakgrunn. Tilsvarende tall for gutter var 46 og 52 prosent. Undersøkelsen dekket ungdom på ungdomstrinnet og videregående skole.
Det er det mange årsaker til, mener hun.
– Men manglende økonomi og ressurser i familien er den enkeltfaktoren som har mest å si. Minoritetsungdom har ofte foreldre med dårligere råd, sier Strandbu.
– Men minoritetsguttene er jo likevel nesten like aktive?
– Det er flere gutter som har en egenmotivasjon til å begynne med idrett, og de har også ofte større forståelse for drive med idrett enn jentene har, sier Strandbu.
Hun forteller også at etniske norske foreldres bakgrunn kan forklare hvorfor deres barn er mer aktive idrett.
– Mange foreldre i Norge har selv hatt mange gode opplevelser fra idrett som de ønsker å videreføre til sine barn. Dessuten er idretten organisert slik at den krever mye involvering og interesse blant foreldrene. Mens foreldre med minoritetsbakgrunn er mer opptatt av skolen, og noen minoritetsforeldre tror at idretten kan komme i konflikt med den, sier Strandbu og påpeker at det å drive idrett kan ha mange positive ringvirkninger.
– Gjennom idretten holder man seg i form, og øver på noe man liker. I tillegg er det en viktig arena for å bygge nettverk og bli en del av gjengen.
– Hva er dine beste tips til dem som ønsker å involvere minoritetsbarn i idretten?
– For det første må man ha fokus på kostnader. Dessuten er det viktig å involvere foreldrene veldig tydelig.