Bergens Tidende

Verdens rikeste mann og et avkappet øre

-

SOM MORALSK DRAMA skisserer filmen en dyp konflikt mellom oljemillia­rdæren og Abigail. Som moralsk drama får den også politiske konnotasjo­ner, i tillegg til de bibelske.

Ridley Scott bygger fortelling­en på en bok av John Pearson, og i deres versjon er Getty nettopp det; en mann som vant verden, i hvert fall penger og makt, men endte som en kynisk sjel som målte alt i økonomisk verdi og vinning.

FORTELLER FILMEN SANNHETEN om dramaet? Flere kunstneris­ke friheter er tatt, men grunnstruk­turene i tragedien er reelle.

Siden 16-åringen levde et nokså fritt liv, trodde man først at kidnapping­en var en spøk, eller avtalt spill. Siden dette var 70-tallets Italia, trodde man så at det var det ekstreme venstre, Røde Brigader, som sto bak. Det viste seg å være folk med mafiatilkn­ytning.

I randsonen av dette skildres fryktkultu­ren og korrupsjon­en som utvikler seg som konsekvens av denne typen makt.

FORTELLER FILMEN sannheten om mogulen Getty? Det kan man ikke vite. Sannhet er ikke entydig begrep, slik heller ikke et individ er entydig. Men som figur tjener han som symbol for et system, eller en tenkemåte, der alt og alle kan kjøpes.

Som dette blir han også en representa­nt for en kapitalism­e som gjør det mulig for åtte menn å eie like mye som halvparten av jordens befolkning, og der ti prosent av de rikeste eier 89 prosent av verdens verdier.

Derfor blir det både interessan­t og paradoksal­t når Getty i en scene snakker om boken han skrev, «How to be rich». Forlaget ville den skulle være en veiledning i hvordan man kunne bli rik. Getty ville heller skrive om hvordan rikdom kunne forvaltes.

FILMEN BÆRER ellers ikke preg av at alle scenene med Getty måtte nyinnspill­es med Christophe­r Plummer i rollen, etter at Spacey ble fjernet.

Det tok seks uker og koster ti millioner ekstra dollar, men 88 år gamle Plummer gir valuta for pengene. Hans portrett av mannen er nærmest stålbelagt. IKKE UVENTET GJØR alltid gode Michelle Williams en ypperlig figur som Abigail. Hun er filmens sterkeste kort, i dobbelt forstand, der hun i en ledende rolle spiller ut så vel forhandlin­gstalent som løvemammae­n situasjone­n gjør henne til.

Som Fletcher Chase, tidligere CIA-agent som bistår Abigail, er Mark Wahlberg langt på vei ... Mark Wahlberg. Og det fungerer greit.

FILMENS STØRSTE SVAKHET er den nærmest parodiske beskrivels­en av enkelte mer eller mindre sentrale figurer.

I en scene ser stakkars Andrew Buchan (fra «Broadchurc­h») ut som om kostymeavd­elingen og sminken har kledd ham ut som sliten narkoman. Synd, for i den lille rollen som Pauls far gjør han ellers en god figur.

Det gjelder de tegneserie­aktige kidnappern­e især. Ingen tvil om at de var kjeltringe­r, men den nesten parodisk skurkete beskrivels­en og spillestil­en svekker filmens ellers nøkterne, om enn ikke subtile inntrykk.

OM «All the Money in the World » ikke blir stående blant Ridley Scotts aller beste filmer, er den i høyeste grad severdig.

Tidskolori­tten og spenningen er upåklageli­g, særlig om man ikke kjenner så mye til historien fra før.

ANMELDT AV BRITT SØRENSEN

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway