Politiske scener fra et ekteskap
«Savnet» er nok et storverk fra regissøren bak filmer som «Tilbake» og «Leviatan».
«Savnet»
Regi: Andrej Zvjagintsev Drama, Russland, 12 år 2 timer 7 minutter
ZHENJA OG BORIS skal skilles. Forakten de nærer for hverandre er like intens som deres individuelle ønsker om å komme videre i det som skal bli deres nye liv. Begge har skaffet seg nye kjærester. Blokkleiligheten de bor i er lagt ut for salg.
DET ER BARE en hake her. Klipp tilbake til litt ute i åpningssekvensen, der ekteparets 12 år gamle sønn Aljosha på vei hjem fra skolen plukker opp restene av et sperrebånd, snurrer det rundt en kjepp, leker litt med det før han kaster det opp i et tre, der det blir hengende som en løypemarkør, et varselsflagg, et fremmedelement i den høstlige løvskogen.
HAKEN ER ALJOSHA. Hvem skal ha omsorgen for ham? Som en negasjon til «Kramer mot Kramer» slåss begge foreldrene for å slippe. I et mørkt rom ser vi sønnens stumme skrik lydlagt av foreldrenes krangling.
Så forsvinner han.
MED DETTE SCENARIOET som bakteppe får vi et relasjonsdrama med thrillerelementer, der den russiske middelklassens aspirasjoner og individualisme – eller umodne selvopptatthet om du vil – dissekeres. Samtidig foretar Zvjagintsev en gradvis utzooming, der et større bilde tegner seg. SLIK BLIR «SAVNET» også en film som tar pulsen på nasjonens tilstand – på en måte nesten bare Zvjagintsev kan.
Her finnes noen gåtefulle bilder, men knapt en overflødig scene, og nesten alt er ladet med emosjoner eller informasjon. Blikk rettet mot iphoneskjermer, kommunikasjon frakoblet den forsøksvise samtalen i rommet. Brokker av nyhetssendinger.
SOM REGISSØR STÅR Zvjagintsev i tradisjonen etter landsmannen Andrej Tarkovskij, med et malende, dvelende og ofte symboltung billedspråk, og en kraftfull evne til å visualisere tema og ideer. Som den siterte scenen fra åpningssekvensen, eller i noen potente scener fra søket etter Aljosha, der letemannskapet tar seg inn i to forfalne bygninger fra fordums storhetstid.
I denne samtidsruinen natu-