Leger slår alarm om ADHDmedisineringen
20.000 norske barn og unge får ADHDmedisiner. – Ny forskning viser at piller ikke virker på lang sikt, sier to leger som vil ha debatt om medisinbruken.
eDe siste tiårene har det vært en eksplosjonsartet økning i medisinering av barn og unge med ADHD.
I 2016 var 18.681 under 19 år medisinert. Det er en dobling på drøyt ti år.
De geografiske forskjellene er store. I noen fylker er dobbelt så mange diagnostisert som i nabofylket.
Barn født sent på året er oftere diagnostisert med ADHD enn barn født tidlig i årskullet.
Den voldsomme økningen i medisinbruk skjedde særlig etter at det i 1999 kom forskning fra USA som tilsa at piller virket bedre enn annen behandling.
Effekten avtok
Amerikanerne hadde den gang fulgt litt over 500 barn gjennom 14 måneder og sammenlignet medisinering med annen behandling. Resultatene fra den såkalte MTAstudien fikk stor oppmerksomhet og satte fart i medisinbruken. Mest brukt er Ritalin.
Siden er 500 av disse barna fulgt videre. I april 2017 kom nye opplysninger om hvordan det går med MTA-barna etter 16 år.
I Tidsskriftet for Den norske legeforening har legene Henrik Vogt og Charlotte Lunde oppsummert de nye resultatene slik: Medisinene hadde god effekt den første tiden, men ikke på lang sikt.
Søvnproblemer
De som fikk atferdsterapi hadde minst angst og depresjon.
– Dette burde få alarmen til å gå blant norske psykiatere, mener Vogt.
De to peker også på en stor