–Jeg er verken vaktbikkje eller gissel
gripere for «monstre».
Den nyslåtte statssekretæren mener det er for tidlig å si om Jeløy-erklæringen strammer inn eller myker opp innvandringspolitikken. – Jeg er verken vaktbikkje eller gissel, sier Sveinung Rotevatn (V).
– Da jeg tiltrådte, omtalte noen meg som Venstres vaktbikkje og noen som Listhaugs gissel. Jeg skal ikke være noen av delene, men ser på meg selv som en brobygger, sier Venstres nyslåtte statssekretær i Justisdepartementet, Sveinung Rotevatn.
30-åringen fra Nordfjordeid rakk bare to uker i advokatjobben hos Steenstrup Stordrange før han fikk telefonen fra Trine Skei Grande. Nå har han opparbeidet seg like lang ansiennitet på kontoret i Justisdepartementet. Utenfor vokter en utstoppet isbjørn på to ben.
– Jobben for meg vil i stor grad være å korte ned avstanden mellom Venstre og Frp lite grann, så vi kan forstå hverandre bedre og stå i kamper sammen, sier han.
– Justisfeltet er stort, og det er en god del kilder til potensiell konflikt, sier han og ramser opp innvandringspolitikken, personvern, straffenivå og politibevæpning som områder der de tre partiene vil få tøffe prosesser.
– Men til syvende og sist er det Sylvi Listhaug (Frp) som bestemmer. Det er bare én statsråd i et departement.
Vil ikke kritisere retorikken
– Du har tidligere kritisert henne for den harde språkbruken. Vil hun være «bad cop» mens du er «good cop»?
– Nei, det tror jeg ikke. Hun bestemmer selv hvilke saker hun vil løfte og hvordan hun vil gjøre det. Du kommer ikke til å se at vi er ute og mener ulike ting om samme tema. Slik kan det ikke fungere. Vi er et team.
– Du har tidligere sagt at språkbruken til Listhaug nører opp under fordommer. Gjør hun det når hun kaller folk som begår og sprer bilder av overgrep mot barn, monstre?
– Jeg har fått veldig mange spørsmål om hva jeg synes om den måten å snakke om overgripere på, og jeg har latt være å kommentere det. Hva vi diskuterer internt, er selvfølgelig en annen sak, sier han.
Han legger til at partileder Trine Skei Grande (V) har sagt at hun «nok aldri ville brukt de ordene». – Det får stå som Venstres holdning til det, sier han.
Rotevatn har skrevet boken «Liberalisme på norsk» og var som Unge Venstre-leder tilhenger av fri innvandring og åpne grenser.
– Er du det fortsatt?
– Mitt personlige syn er at en friest mulig innvandring i verden bør være et politisk mål. Det kan man ikke oppnå i neste uke for det forutsetter rettslige rammer som gjør det mulig, slik vi for eksempel har i Europa, der dette fungerer bra. Jeg mener det bør være et mål å gå i den retningen også utenfor Europa.
– Den saken er grei ut fra mitt personlige ståsted. Men regjeringsplattformen er et felles dokument der tre partier har måttet gi og ta for å finne en balanse. Jeg registrerer blant annet at Arbeiderpartiet er bekymret for at innvandringspolitikken liberaliseres med Venstre i regjering. Men i hvilken retning dette går, beror nok litt på øynene som ser.
For tidlig å konkludere
– Ser du regjeringserklæringen et skritt på vei mot målet om friere innvandring?
– Jeg vil nok ikke dra det så langt. Jeg synes det er vanskelig å oppsummere om regjeringserklæringen i sum er liberaliserende eller strammer inn.
Han sier det er «klart at det er noen antydninger til inn- stramminger» når det gjelder familiegjenforening, samtidig som det er liberaliseringer på arbeidsinnvandring utenfor EØS og ambisjoner om å ta imot enda flere kvoteflyktninger.
– Jeg tror det er litt tidlig å sette to streker under svaret. Men jeg er komfortabel med det som står der, sier han.
Frp har flagget økt krav til botid for å få statsborgerskap som en seier i regjeringsforhandlingene. Botiden øker fra syv til åtte år. Men samtidig ligger det flere unntak i punktet.
– Blir det vanskeligere å få statsborgerskap fremover?
– Nei, det vil jeg ikke nødvendigvis si. Du må vente ett år til, men vi fikk gjennomslag for rett til dobbelt statsborgerskap, slik at du ikke må gi fra deg ditt gamle for å bli norsk statsborger. Det er en bøyg for mange, sier Rotevatn.
– Blir det vanskeligere å få familiegjenforening?
– Vi slår fast noen gjerdestolper i plattformen, som at du skal være selvforsørget eller kunne bli forsørget av den du gjenforenes med. Det er for så vidt et krav i dag også, så jeg tror rett og slett vi må komme tilbake til hvilke endringer som eventuelt blir foreslått.
– Du nevnte det tidligere som en innstramming?
– Når vi signaliserer tydelig at det er viktig å være selvforsørget, vil vi jo se på krav rundt det, og om det er strengt nok i dag.
– Er det gitt at regjeringen vil ta imot flere kvoteflyktninger de neste årene?
– Det er ikke gitt dersom det kommer veldig mange asylsøkere. Men det er slått tydelig fast i plattformen at dersom de lave ankomsttallene fortsetter, er det en ambisjon om å øke antall kvoteflyktninger fra det som allerede er et historisk høyt nivå.
– Hvor mye skal innvandringstallene øke før regjeringen ikke lenger har en ambisjon om å ta imot flere kvoteflyktninger?
– Her vil sikkert Venstre ønske å øke antall kvoteflyktninger selv om det kommer en liten økning i antall asylsøkere, og så vil Frp sikkert mene at dersom tallene begynner å øke, skal vi absolutt ikke ta imot flere.
Sveinung Rotevatn
Målet er ikke en kø på Nav
«Mitt favorittord? Det er lykkejeger. Jeg kan ikke tenke meg noe vakrere. Vi burde alle være lykkejegere, burde vi ikke det, egentlig?» sa Rotevatn i et portrett i DN for noen år siden.
– Listhaug bruker ordet med et litt motsatt fortegn. Møter slike stengte dører med din regjering?
– Ikke bare Listhaug, men hele det politiske Norge har brukt lykkejegere som et skjellsord. Men det å søke lykken for seg og sine er en veldig menneskelig drivkraft, og jeg synes det skal være åpne og ærlige dører til Europa og Norge. Derfor er jeg glad for at vi skal gjøre det lettere å komme til Norge som arbeidsinnvandrer.
– Så er det selvfølgelig en forskjell på det. De som kommer til Norge uten evne og mulighet til å jobbe, og uten å være forfulgt, de har ikke krav på å få være her.