Kontantstøtten har kostet nær 50 milliarder
Nærmere 50 milliarder kroner er utbetalt i kontantstøtte til småbarnsforeldre siden ordningen trådte i kraft 1. august 1998. Nå kan den stå for fall.
Frem til og med 2016 er det utbetalt like i underkant av 47,5 milliarder kroner, viser regjeringens egne tall. Summene er omregnet til 2016-kroner.
Fjoråret er ikke del av oversikten fordi regnskapstallene ikke foreligger nå, men i 2016 alene ble det utbetalt drøyt 1,5 milliarder kroner i kontantstøtte til norske familier.
Barnehageplasser
Dersom omfanget av ordningen var på et tilsvarende nivå i 2017 vil ordningen totalt sett ha kostet staten tett opptil 50 milliarder siden starten. Det tilsvarer utbyggingskostnadene ved hele Goliat-feltet i Barentshavet. – Det er viktig å understreke at kontantstøtteordningen har bidratt til at behovet for barnehageplasser har vært mindre enn det ellers ville vært, fremholder barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H)
Kunnskapsdepartementet anslo i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 at en avvikling av kontantstøtten nå ville øke etterspørselen etter barnehageplasser med nærmere 4400.
– Dersom man skulle dekket denne etterspørselen, ville det gitt merutgifter på i overkant av 980 millioner kroner i året, skriver Helleland i et svar på et skriftlig spørsmål fra Arbeiderpartiets Kristian Torve.
Omstridt ordning
Dagens regjeringspartier samt KrF og Senterpartiet sikret i 1998 flertall for kontantstøtten. Ordningen har vært omstridt, men ble videreført selv da de rødgrønne hadde flertall på Stortinget.
Spørsmålet om ordningen bør avvikles, ble diskutert på partienes landsmøter i fjor. SV, Ap og Venstre går inn for dette, men vil samtidig ha en ventestøtte for familier som venter på barnehageplass.
KrF vil utvide dagens kontantstøtte med tre måneder, mens Senterpartiet vil videreføre dagens ordning. Også Høyre vil beholde en kontantstøtte, men vurdere dagens innretning.
For fall?
I Fremskrittspartiet har det i flere år vært økende skepsis til konstantstøtten, som flere offentlige utvalg har kritisert for å være til hinder for integreringen. Frps Roy Steffensen som leder utdanningskomiteen på Stortinget, tok nylig til orde for å fjerne ordningen.
– Denne regjeringen har sagt at tidlig innsats er en viktig påle for politikken vår. Da må vi se på hva som er gode tiltak. Å fjerne kontantstøtten vil være et av de beste virkemidlene, sa Steffensen til Klassekampen.
Han mener en avvikling vil få flere minoritetskvinner ut i arbeidslivet og barna deres tidligere til barnehagen. Ifølge Steffensen er vi inne i den siste stortingsperioden med kontantstøtte.
– Vi kan ikke bruke skattepenger på å holde folk hjemme, sier han.
– Utfordrende
I den nye regjeringsplattformen er ikke kontantstøtten nevnt med ett ord. I stedet lanseres et varsel om familiestøtte. Konkret slås det fast at de samlede overføringene til barnefamiliene skal opprettholdes, men at omfang og innretning skal vurderes.
Målet er å «sikre god fordeling og målretting mot barnefamilier med vedvarende lav inntekt», men de nye signalene bekymrer KrF.
– Vi kjenner jo Venstres politikk. At støtten ikke er omtalt i plattformen, er nå én ting. Men de nye signalene fra Frp er svært utfordrende, sa KrFs Geir Jørgen Bekkevold til Vårt Land nylig.
Kontantstøtten utbetales i dag til foreldre med barn som er mellom ett og to år, som ikke har heltidsplass i barnehage. Har barnet deltidsplass, blir støtten redusert. Maksbeløpet ble i august i fjor økt fra 6000 til 7500 kroner.
Vi kan ikke bruke skattepenger på å holde folk hjemme. Roy Steffensen (Frp)