Macron vil hindre katalanske tilstander på Korsika

Korsika krever selvstyre og spesielle rettigheter. Uavhengighet er en fremtidig mulighet, sier ledere med støtte fra et flertall i regionalrådet, men president Macron bøyer seg ikke.

Emmanuel Macron skal ikke forvente å bli møtt med stor begeistring når han mandag setter sin fot på korsikansk jord. Budskapet hans til det korsikanske regionalråd, hvor flertallet ønsker økt autonomi og enkelte uavhengighet fra Frankrike, blir nemlig klokkeklart: ingen innrømmelser som kan gi tilhengerne av en autonom status – og langt mindre uavhengighet – vind i seilene.

Det har de nemlig allerede. Ved regionalvalget i desember sikret en liste sammensatt av et uavhengighetsparti og et autonomistparti seg ikke mindre enn 56 prosent av stemmene. Riktignok stemte kun drøye 40 prosent av korsikanerne, men resultatet sendte likevel sjokkbølger gjennom det franske etablissementet, og det katalanske spøkelset satte snart sitt preg på debatten.

Ikke som Catalonia

Korsikanske autonomister og separatister avviste imidlertid raskt den katalanske fremgangsmåten.

– Jeg har stor sympati for det katalanske folk, men den katalanske modellen er ikke brukbar her, sa autonomistlederen og sjefen for lokalrådet, Gilles Simeoni, etter valget.

Også separatistleder JeanGuy Talamoni sender beroligende signaler.

– Vi er slett ikke klare for en folkeavstemning om uavhengighet nå. Men kanskje om ti år, sa han gjentatte ganger.

Det samme sier en rekke eksperter. Statsviter og Korsikaekspert Thierry Dominici mener at nasjonalistene prøver å ri på den «katalanske bølgen».

Bare av økonomiske grunner alene holder ikke sammenligningen. Korsika med sine drøyt 327.000 innbyggere er enn fattig øy som lever av turisme og økonomisk støtte fra resten av Frankrike, mens Catalonia er en av Spanias rikeste regioner sammen med Baskerland, vurdere André Fazi fra universitetet i Corte på Korsika.

Likevel følger politikerne i resten av landet med på utviklingen på Ile de la Beauté, Skjønnhetens øy, med en viss bekymring. Korsika er nemlig langsomt, men sikkert i ferd med å bli et fremmedlegeme i den franske republikken. Og 4000–6000 mennesker – det dobbelte ifølge arrangørene – ga lørdag under en demonstrasjon i Ajaccio øyens ledere politisk støtte til en tøff forhandlingslinje når de tirsdag møter president Macron.

Drap og bomber

I flere tiår herjet paramilitære grupper øyen med attentater mot offentlige bygninger, angrep med granatkastere mot politistasjoner og drap på motstandere av «saken» – dvs. uavhengighet.

Korsikas frigjøringsfront FLNC besluttet i juni 2014 å legge ned sine våpen etter knappe 30 år med militære aksjoner. I en erklæring minnet organisasjonen om at deres sabotasje av hotellanlegg og luksusvillaer hadde forhindret at øyen i motsetning til andre middelhavsøyer i dag er et betonghelvete, og at eiendomsprisene er under kontroll.

Samtidig stilte organisasjonen også krav. «Det korsikanske folk» skal ha en særstatus i den franske republikk, korsikansk og fransk skal sidestilles og ikkekorsikanere må ha bodd på øyen i et visst antall år før de får kjøpe fast eiendom.

– Korsikanere ønsker ikke å bli et folk uten jord som er et mindretall i sitt eget land, hvor eneste alternativ er eksil eller å la seg underkaste rike utlendinger, het det i erklæringen fra FLNC.

Øyens nåværende politiske ledelse har nære politiske og familiemessige bånd til FLNC, og FLNCs krav fra 2014 er i dag offisiell politikk.

Krever amnesti

I tillegg kommer spørsmålet om korsikanske fanger i franske fengsler. Når president Macron mandag besøker Korsika er det for å markere tjueårsdagen for drapet på fylkesmannen Claude Erignac, som ble skutt ned på åpen gate da han sammen med sin kone dro på en teaterforestilling i Ajaccio.

Morderne – som alle var korsikanske nasjonalister – ble arresterte, og et av den regionale regjeringens krav er amnesti for alle «politiske fanger».

Det avviser regjeringen blankt. Det kan høyst bli snakk