Disse kan snu trenden

Det er i stor grad menn som har sørget for at Norge er best i vinteridrett når det er OL. Men kvinnene kan gjøre 2018-OL til et vendepunkt.

Menn har tatt tre ganger flere norske OL-medaljer enn kvinnelige utøvere de siste 20 årene.

Ser vi på de norske gullene alene, har norske kvinner bare vunnet hver femte av de 69 gullene som norske utøvere har tatt i vinter-OL siden Lake Placid i 1980.

Menn vinner, idrett for menn dominerer i mediene, gutter driver idrett, jenter faller fra. Helt siden 1980-tallet har det vært drevet utallige kampanjer for å få frem norske gullvinnere, men også for å få kvinner til å drive idrett lenger.

Tallenes tale

eFor statistikken lyver ikke. Regner vi medaljefangsten fra OL i 1980 og frem til og med Sotsji i 2014, altså de ti siste OL, kommer følgende tall:

Norge har tatt 69 gull. 55 er tatt av menn, 14 av kvinner (ett av disse sammen med menn – mixedstafett skiskyting i 2014).

Norge har tatt totalt tatt 189 medaljer. 139 er tatt av menn, 50 av kvinner.

9 av de 14 gullmedaljene som norske kvinnelige utøvere har tatt kom i langrenn. Og 9 av de 13 medaljene norske jenter tok i Sotsji ble også vunnet i langrenn.

31 av de 50 medaljene Norge har tatt på kvinnesiden er vun- net i langrenn. På herresiden er 35 av 134 medaljer vunnet i langrenn.

Kari Traa, Stine Lise Hattestad Bratsberg og Bjørg Eva Jensen er de eneste norske gulljentene som ikke har vært langrennsløper eller skiskytter.

Marit Bjørgen har tatt fire gull alene og to med stafettlag. Hun er dermed delaktig i nesten halvparten av alle norske gull de siste 10 OL.

OL i Sotsji i 2014 var imidlertid et skritt i retning mot jevnere fordeling mellom menn og kvinner av norsk OL-suksess.

Har brukt millioner

Etter OL på hjemmebane i 1994 med en heller middels norsk kvinneinnsats, startet Olympiatoppen opp «Jenteprosjektet». I en periode på seks år ble det brukt flere millioner kroner på å skape bedre rammebetingelser for at kvinner skulle kunne nå helt til topps.

Siden har det vært igangsatt en rekke prosjekter med sikte på å få frem flere kvinnelige enere, få frem flere kvinnelige trenere og flere kvinnelige ledere. Andelen kvinner i styrene er nå betydelige høyere nå enn for 20 år siden.

Men fortsatt er det langrenn og skiskyting som står for norske medaljer i OL på kvinnesiden. Men nå har Norge flere medaljehåp i andre idretter enn langrenn enn noen gang tidligere. Og flere er kvinner.

Om å heie på annerledeshet

Under jubel-OL på Lillehammer tok Stine Lise Hattestad Bratsberg det eneste gullet for Norge på kvinnesiden i det mesterskapet. Hun var også den første norske kvinnen som vant individuelt OL-gull på ski. Hun driver i dag sin egen bedrift, men er fortsatt levende opptatt av jenter og idrett. Hun mener at det ikke er noen enkel forklaring på at det er norske menn som oftest står på pallen.

– Noe som er helt grunnleggende, er at jenter må bli flinkere til å heie på andre jenter. Det må være lov å være god, ville bli god i noe og gjerne gjøre noe helt annet enn alle andre jenter gjør fra du er helt ung. Og hvis du er ung jente og vil trene i stedet for å gå på fest eller henge med venner eller være «på» (på sosiale medier) hva som helst annet, må det være akseptabelt blant jentene, sier Bratsberg.

Gullvinneren fra Lillehammer tror at det i gutters miljø er mye mer akseptabelt å være han som trener mye, som er raskest, hopper høyest og lengst, han som dropper festen i helgen fordi idretten krever det.

– Det er altfor enkelt å se på tall og konkludere med at dette er altfor dårlig. Vi sier gjerne: Idretten må skjerpe seg, vi må ha flere kvinnelige trenere og vi

må ha flere kvinnelige ledere i idretten. Jeg er ikke uenig i det. Det må vi ha.

Det er også åpenbart at både fysiske og organisasjonsmessige rammebetingelser er en del av forklaringen på at norske kvinner ikke vinner like ofte som menn.

– Går vi langt nok tilbake, er det snakk om åpenbar diskriminering av kvinner. Men jeg heller til at den overordnede forklaringen er at idretten har vært drevet av menn og preget av maskulinitet, sier Kari Fasting, idrettssosiolog ved Norges idrettshøgskole i Oslo.

Trenermangel

Det er åpenbart flere grunner til at det er blitt slik at kvinner i mindre grad enn menn er de som skaffer Norge heder og ære i de store mesterskapene.

– Hvis vi ser på barneidrettene, er det ikke store forskjeller i rekrutteringen. Men det er ikke like mange jenter som blir med opp på de øverste nivåene. Det skjer noe på veien, sier sjefen for vinteridretter ved Olympiatoppen, Helge Bartnes.

Han, som veldig mange andre, har ingen enkel løsning på et ønske om å få enda flere kvinnelige utøvere opp og frem til det høyeste nivået.

– Vi har veldig få kvinnelige trenere. Vi skal ikke se bort fra at flere kvinnelige trenere og ledere kan være en nøkkel til å skape større bredde blant jentene i flere idretter, sier han.

Kari Fasting kunne ikke vært mer enig. Hun har forsket på kvinnelig lederskap i norsk idrett. I en rapport som kom i fjor høst, viste det seg at bare 18 prosent av alle landslagstrenere i alle idretter i Norge er kvinner.

– Gjennom idrettsforbundets kvoteringssystem har vi fått opp antallet ledere i norsk idrett og er helt i verdenstoppen der. Men antallet kvinnelige trenere har vært ekstremt lavt, sier Fasting.