Gøy på landet, midt i byen
Viagra, biff, bearnéssaus og et heidundrende liv på USF.
mellom 20 og 30. Konserten hadde dessuten vært utsolgt i lang tid. Til tross for at den kolliderte med et tilsvarende arrangement i Framohallen i Fyllingsdalen der Vassendgutane og Ausekarane sto på scenen.
Ikke mange countryhatter å se sammenlignet med en countryfestival på Breim eller i Seljord. Derimot var prosenten tilreisende på USF atskillig høyere enn vanlig. Folk som snakket bergensdialekt var absolutt i mindretall, og her var knapt en tradisjonell USF-konsertgjenger å se.
GUNSLINGERS BÅDE startet og avsluttet den vel tre timer lange konserten. For merkelig nok var konserten delt opp i tre deler – til tross for at det bare var to band på plakaten. Om det var noen god idé kan absolutt diskuteres.
At Gunslingers er et heidundrende bra band er derimot udiskutabelt. Her var det bånn gass og nærkontakt med publikum fra første stund. Et publikum som tilsynelatende kunne teksten på hver eneste sang på rams. Og sang uoppfordret med av full hals. Folkelig må det absolutt kalles. Enten det handlet om hiakktreff på Osterøy, fulle sjømenn eller vanskelige kvinnfolk. Men refrenger som «Viagra, biff og bearnéssaus, konjakk og countrymusikk» aspirerer vel knapt til noen Nobelpris i litteratur.
Frontfigur og tekstforfatter Frode Måkestad hadde salen i sin hule hånd fra første stund. Kanskje enda mer imponerende var duoen på elgitar og pedal steel, Jan Ove Johansen og Dan Mikal Ripe Frøystad. Virkelig virtuose kunstnere på instrumentene sine.
ROTLAUS HADDE erstattet countrymusikkens varemerke pedal steelgitar med trekkspill. I tillegg til et snev av skotsk folkemusikk. Absolutt høy kvalitet både på låter og utførelse, men i lengden manglet noe av variasjonen som forrige band kunne vise til. En tanke Hellbillies light, og temperaturen i salen sank da også noen hakk etter hvert.
Til gjengjeld var det fullt øs da Gunslingers kom tilbake og avsluttet det hele. Greide til og med å få med noen riff fra AC/DCs «Thunderstruck» helt på tampen.