– Sjøkrigsskolen mindre attraktiv

Forsvaret endrer utdanningssystemet fra høsten av. – En trist utvikling som vil gå ut over fremtidens offiserer, sier sambandsoperatør Ingrid-Charlotte Knutsen. Hun er ikke den eneste som er bekymret.

eBli matros og bli en bedre offiser, ble Ingrid-Charlotte Knutsen fortalt.

Velger sivilt

– Når du har vasket dørken hver morgen, vet du hva det vil si å vaere nederst på rangstigen, sier Knutsen.

Det var i 2014. Knutsen er i dag sambandsoperatør om bord på KNM «Thor Heyerdahl». Men å søke seg inn på Sjøkrigsskolen for å bli offiser som planlagt, kommer hun ikke til å gjøre.

– Med den nye ordningen blir det sivilutdanning på meg, sier Knutsen.

– Vil bli dårligere kvalitet

Det årlige budsjettet for utdanning av offiserer på 1,1 milliarder kroner skal halveres.

For Sjøkrigsskolen på Laksevåg, som utdanner sjøoffiserene for hele Norge, betyr det ikke bare nedbemanninger. Det går på integriteten løs, ifølge de tillitsvalgte.

– Å vaere offiser i sjøforsvaret har vaert et konkurransefortrinn, også i det sivile. Nå får vi en så dårlig kvalitet i utdanningen at de ansatte ikke kan stå inne for den jobben de gjør, hevder Torbjørn Bongo, forbundsleder i Norges Offisersforbund (NOF).

Det har fått NOF til å skrive bekymringsmelding. De ber Stortinget be forsvarsministeren om å stille hele prosessen i bero inntil de har fått en orientering om prosessen.

Sjøkrigsskolen er midt i omorganiseringen. Det er ukjent hvor mange av de rundt 65 ansatte som må slutte. Tillitsvalgt for medlemmene i NOF ved Sjøkrigsskolen, Tor Ivar Strømmen, anslår at det vil vaere snakk om ti stillinger.

Skjaere av seg hodet

– Det blir betydelige kutt i alle fagområder, også på områder hvor vi allerede i dag mener vi gir marginal undervisning i. Ta faget maritime operasjoner, som reduseres med to tredeler, sier Strømmen, og fortsetter:

– Kadettene vi utdanner skal gå rett ut i lederstillinger og gjøre en jobb fra dag én. Vi frykter at mens utgiftene kuttes hos oss, vil de øke andre steder på grunn av økt behov for kursing og etteropplaering.

– Men er det ikke behov for effektivisering hos dere?

– Selvsagt! Men som vi sier i Forsvaret: Det er forskjell på å barbere seg og skjaere av seg hodet, svarer Strømmen kontant.

Ansatte har sluttet

For Sjøkrigsskolen har reformen allerede fått konsekvenser, ifølge Strømmen.

– To av våre ansatte med doktorgradsnivå har begge sagt opp. De ser ingen fremtid med de nye løsningene, og flere andre med nøkkelkompetanse vurderer det samme, sier Strømmen.

Han understreker at hans medlemmer, altså offiserer, ikke står i fare for å miste jobben.

– De vil eventuelt bli overført andre steder i Forsvaret. Men de fleste som jobber på Sjøkrigsskolen har søkt seg hit fordi de ønsker å utdanne fremtidens offiserer, sier han.

– Må videreutvikle seg

Major Eivind Byre, kommunikasjonsansvarlig hos Forsvarets høyskole, sier han har full forståelse for at omstilling kan skape usikkerhet.

– De ansatte er stolte av det som leveres i dag, og det er det god grunn til. Det betyr likevel ikke at vi kan la vaere å videreutvikle oss, eller å følge vedtak gjort av Stortinget, skriver han i en e-post til BT.

Vedtaket det er snakk om er langtidsplanen for forsvarssektoren, som ble vedtatt i november i fjor.

Byre forsikrer om at omstillingen gjøres med omhu.

– At vi nå gjør en helhetlig gjennomgang av utdanningen i Forsvaret er bra for å sikre modernisering og tilpasning. Sjøkrigsskolen skal fortsette å levere kompetente ledere til sjøforsvaret.