Dette bør du vite om OLarrangøren
Skal kjempe på en golfbane, og hopperne lander på en fotballbane.
For første gang arrangeres et vinter-OL i Asia, utenfor Japan. Riktignok har Sør-Korea arrangert OL en gang før, da Seoul var vertskap for sommer-OL i 1988. Men når det kommer til vinteraktiviteter er vertsnasjonen et nytt bekjentskap.
Her er det du trenger å vite om årets OL-arrangør:
Pyeongchang:
Sotsji er en by, Beijing er en by, Rio er en by, og Vancouver er en by. OL arrangeres som regel i store byer, men Pyeongchang er faktisk ikke en by, men et område helt nord i Sør-Korea, i Gangwon-provinsen. Området har en mindre by, Pyeongchangeup, som har i underkant av 10.000 innbyggere. Men ingen av øvelsene arrangeres i byen.
Ofte vil du se at området blir kalt PyeongChang, med stor C. Det er fordi at de vil gjøre det klart at det ikke er snakk om Pyongyang, hovedstaden i NordKorea. Så om du har planer om å reise til OL, sjekk en ekstra gang på flybilletten og hotellbekreftelsen din.
Kostnader:
Forventede kostnader for OL i Sør-Korea er rundt 100 milliarder kroner. Det er ganske mye over det første estimatet på 65 milliarder kroner, men fortsatt et hav bak regningen russerne endte med da de inviterte til Sotsji-OL. De brukte over 400 milliarder kroner på festen.
Arenaene:
I alt 13 arenaer skal vaere verter for øvelsene i mesterskapet. Seks av de er bygd for lekene, og resterende er blitt pusset opp.
I fjellene ligger Pyeongchang Mountain Cluster. Her finner man det olympiske stadion, hvor åpnings- og avslutningsseremonien skal holdes. Arenaen skal demonteres etter lekene.
I tillegg skal skiskyting, langrenn, skihopp, aking/bob/skeleton, freestyle og snowboard og alpine øvelser arrangeres her. Et morsomt fakta om hoppbakken er at sletten er en fotballbane, med plass til 11.000 tilskuere.
Langrennsarenaen Klaebo & Co skal kjempe om gull på, er egentlig en golfbane.
Ute ved kysten, eller Gangneung Coastal Cluster, finner vi hockeyarenaene, curlingarenaen, og kunstløp- og skøytearenaen.
Tildelingen:
6. juli 2011 blir stående som en merkedag for Sør-Korea. Det var nemlig da IOC kunngjorde at Pyeongchang skal avholde lekene i 2018. Det ble klart allerede etter første stemmerunde, og de fikk flere stemmer (63 av
95) enn München og Annecy i Frankrike til sammen.
Kanskje var det deres tur, siden de tapte konkurransen om vinter-OL både i 2010 og 2014, med knapp margin.
Det blir første gang vinter-OL blir avholdt i et annet asiatisk land enn Japan. De arrangerte OL i 1972 (Sapporo) og 1998 (Nagano).
OL-ilden:
Når OL-ilden ankommer Pyeongchang har den vaert på tur siden 24. oktober, 109 dager. 101 av dagene har fakkelen vaert i Sør-Korea. Og flammen og baererne har opplevd mye på turen. Blant annet har de vaert om bord på et skilpaddeskip, et seilskip på Baengmagang-elven, kabelbane, zipwire over Bamseomøyen i Sør-Korea, et damplokomotiv på en yacht, og vaert med dykkere på svømmetur.
Ilden er konstruert slik at det skal ekstremt mye til før den slukker.
Til sammen har 7500 personer båret ilden, et tall som skal representere Sør-Koreas 75 millioner innbyggere. 2018 støttepersoner har vaert med på turen.
Deltakere:
Nordmenn flest tenker kanskje ikke på Sør-Korea som en stor vintersportsnasjon, men de har en stor tropp. Så langt er 96 deltakere påmeldt til lekene i åtte forskjellige idretter. Sørkoreanske utøvere hevder seg spesielt i skøyter, både kortbane, langbane og kunstløp.
Fem lag vil etter planen gjøre sin debut i vinterlekene. Det er Ecuador, Eritrea, Kosovo, Malaysia og Singapore.
Markedsføring:
Logoen til lekene ble avduket 3. mai 2013. Maskotene er Soohorang, en hvit tiger, og Bandabi, en asiatisk svartbjørn. Hvittigeren er en stor del av koreansk mytologi, og er et symbol på tillit, styrke og beskyttelse. Svartbjørnen er et symbol på sterk vilje og mot.
Den offisielle sangen er laget av den sørkoreanske artisten Taeyang, eller Dong Young-bae. Han er en del av Sør-Koreas største boyband, Big Bang Taeyang er «big in Japan» og har hatt konserter med over 50.000 tilskuere. Sangen heter «LOUDER».