Ungdom må få foten innenfor døren
For å få flere ut i arbeid, må vi fjerne risikoen ved å ansette unge med hull i CV-en.
skadelig for lommeboken, men også for den psykiske helsen.
Mennesker som går uten jobb i lengre perioder, har lavere sjanse for å komme inn i arbeidslivet. Det gjør ofte at de som står utenfor arbeidslivet mister motivasjonen til å søke jobber og gå på intervju. Terskelen for å be om hjelp blir høyere.
Vi vet også at arbeidsgivere sjelden tør å ta sjanse på mennesker med hull i CV-en sin. Det er forståelig at arbeidsgivere ikke vil ta unødige sjanser, men staten må legge til rette for at den økonomiske risikoen ikke er for stor.
NAV HAR JOBBSØKERKURS, praksisstillinger og rådgivere som lenge har jobbet med å få unge inn i arbeidslivet. Dette er tiltak som gang på gang ikke har gitt gode nok resultater. Undersøkelser har vist at flere arbeidsgivere ikke ønsker å ansette mennesker med jobbsøkerkurs, fordi de ikke har bevist hva de faktisk kan. Nå må vi se etter nye løsninger. Å la ungdom få foten innenfor døren hos arbeidsgivere er noe samfunnet er forpliktet til. Samtidig må vi sørge for at neste generasjon får samme mulighet som den forrige.
BEDRIFTER MÅ ANSETTE flere unge. Da må vi sørge for at unge ikke går for lenge på tiltak fra Nav, men heller kommer seg ut i arbeid. Man bør halvere arbeidsgiveravgiften, la mennesker utenfor arbeidslivet bli ansatt midlertidig, utvide ordningene der Nav er med på å betale lønn, og fjerne tariffkrav for ufaglaert ungdom. Slik fjernes den økonomiske risikoen ved å ansette en person med hull i CV-en, og flere får muligheten til å jobbe. Å kutte arbeidsgiveravgiften er kostbart, men det er ingenting som er så kostbart som mennesker som faller utenfor samfunnet.
Dersom samfunnet ønsker å få flere i jobb, må vi faktisk tørre å prioritere det.
Stortingsrepresentant for Senterpartiet I BT 3. FEBRUAR BLIR statsminister Erna Solberg (H) utfordret av Andrea Melberg og Kristine Husøy Onarheim på hva FNs baerekraftsmål betyr for norsk helsepolitikk.
Et av baerekraftsmålene er allmenn tilgang til grunnleggende og gode helsetjenester. I Norge har papirløse migranter ikke slik tilgang. Melberg og Onarheim viser til at Stortinget i fjor stemte ned et forslag om akkurat dette. Det er korrekt. Men det er ikke korrekt at Senterpartiet stemte imot forslaget.
SP STEMTE SAMMEN med Kristelig Folkeparti og Venstre for at helsetilbudet til sårbare grupper blir på linje med tilbudet til befolkningen for øvrig, og at det utarbeides statlige finansieringsordninger for slik helsehjelp. Sp stemte i tillegg for at papirløse migranter gis eksplisitt rett til forebyggende og kurative helsetjenester i kommunehelsetjenesten, inkludert allmennlegetjenester, og at barn gis rett til å stå på liste til fastlege.
Her hadde KrF og Venstre et litt annet forslag der også voksne skulle ha rett å stå på liste til fastlege. Sp mener at dette ikke er det viktigste. En utvidet helsestasjon kan for eksempel gjøre samme nytten.
Helsehjelp er en grunnleggende menneskerettighet. Den er overordnet spørsmålet om rette papirer.