Forsvaret trenger folk
Man vinner ikke krigen med jagerfly som støver ned i hangaren fordi det ikke er nok folk til å drive vedlikehold.
stulr@online.no
Forsker NUPI og Sjøkrigsskolen
investeringene 27 prosent av budsjettet. I årene fremover vil tallet øke enda mer.
Forsvaret har definitivt bruk for mye nytt materiell, så dette er på mange måter gode nyheter. Problemet oppstår imidlertid når det ikke finnes nok kompetente mennesker til å drifte nytt og dyrt materiell.
Forsvaret styres ikke bare på budsjett, men også på antallet stillingshjemler. Det siste, altså nok folk, er den største mangelvaren i Forsvaret i dag. Man vinner ikke krigen med jagerfly som støver ned i hangaren fordi det ikke er nok teknikere til å drive vedlikehold. Man vinner heller ikke krigen om undervannsbåten ikke kan seile fordi en maskinist er syk og det ikke finnes noen som kan steppe inn.
FORSTÅELSEN AV hva som gjør Forsvaret i stand til å krige, såkalt operativ evne, synes ikke overveldende til stede hos myndighetene. Forsvaret har nylig gjennomført en omlegging av personellforvaltningen, eller som det heter på newspeak: en «Effektivisering og transformasjon av HR-området i Forsvaret».
Personelloffiserene ble tatt ut av de avdelingene de skulle betjene, og funksjonene ble sentralisert og automatisert. Hensikten var å frigjøre midler for å styrke Forsvarets operative evne. Den kompetente personelloffiseren forsvant, men oppgaven med å følge opp personellet ble igjen i avdelingene. Og nå sitter offiserer som skulle ha brukt sin tid nettopp på operative aktiviteter nedsyltet i administrativt arbeid de ikke er utdannet for å håndtere. Omleggingen har altså hatt en direkte negativ effekt på den operative evnen.
NYE VÅPENSYSTEMER er mye dyrere enn de systemene de erstatter. De er normalt også veldig mye bedre enn de gamle systemene. Man kan for eksempel gjøre ting med en F-35 som det er helt umulig å få til med et F-16. Men alle jagerfly krever mange arbeidstimer på bakken for hver time flyet faktisk er i luften.
Hvor mange faktiske flytimer man får ut av et antall jagerfly, er minst like avhengig av hvor mange, og hvor kompetente, teknikere man har, som hvor mange fly man har kjøpt inn.
Noe forenklet får man altså like mye kampkraft ut av 24 fly man kan sende på oppdrag to ganger i døgnet, som av 48 fly man bare makter å få i luften en gang hvert døgn. På samme måte vil en pilot som får 300 øvingstimer i året representere en helt annen kampkraft enn en pilot som bare får 100 øvingstimer. Det er mennesker som skaper kampkraft og stridsevne.
En eskadron med digitalt oppgraderte stormpanservogner kan få en mye større kampkraft enn tilsvarende vogner uten de nye datamaskinene og nettverkene. Men dersom man skal få fullt utbytte av det nye flotte materiellet, må avdelingen også få nok datateknikere som kan sørge for at det nye utstyret faktisk fungerer. Har man ikke det, er investeringen bortkastet.
fikk Marinen fem nye fregatter for rundt 20 milliarder kroner. Planen var at fire skulle vaere bemannet og utrustet til enhver tid, mens den femte var inne til vedlikehold. Men Marinen fikk bare penger og personell til å drifte to fregatter. Resten ble liggende til kai.
Fra 2015 har Marinen tatt helt nødvendige grep, og i dag seiler fire av fregattene. Men prisen var å kutte landorganisasjonen med støttefunksjonene ned til et nivå som nok ikke er baerekraftig over tid.
Sjøforsvaret og den nederlandske marinen er ganske sammenliknbare størrelser når man ser på fartøyene. Den nederlandske marinen har 8200 ansatte. Sjøforsvaret har 3566 årsverk, inkludert over 1600 vernepliktige som skiftes ut hvert år. De klarer å drifte storparten av Marinens skip og hele Kystvakten. Det går rundt fordi lojale medarbeidere har en beundringsverdig innsatsvilje. Men det koster.
I MARINEN HAR MAN bare ett mannskap per seilende fartøy. Uforutsigbar arbeidstid og mye overtid er veldig belastende for mannskapene, og vanskelig å kombinere med et normalt familieliv. Kontrasten til det sivile arbeidslivet er enorm.
Opplegget er foreldet, en overlevning fra en tid der far kunne seile mens mor stelte hjemme og passet barn. Kommer det en opptur i de sivile maritime naeringene, er risikoen høy for at mange slutter.
Det tar lang tid å bygge opp kompetanse. Og det er så få mennesker innenfor hvert fagfelt at noen få oppsigelser kan få alvorlige konsekvenser. I Kystvakten, derimot, er det to mannskaper for de fleste skipene. Da jobber man forutsigbare skift. «Ingen» slutter i Kystvakten.
Materiellet i seg selv har ingen verdi uten motiverte og kompetente mennesker til å betjene det.
JEG KUNNE SERVERT lignende historier fra nesten hele Forsvaret. Og ja, det er viktig med moderne materiell. Men materiellet i seg selv har ingen verdi uten motiverte og kompetente mennesker til å betjene det. Nå må det investeres i folk!