Etterforsker Statoil etter lekkasje på Mongstad
Bare tilfeldigheter gjorde at ingen omkom da eksplosiv gass lekket ut på Mongstad.
Nå viser det seg at politiet i høst startet etterforskning av hva som gikk galt den dagen i 2016.
Eksplosiv gass
– Konklusjonen i Statoils egen granskningsrapport tilsa at dette kunne gått gale. Da må vi se på det, sier politiadvokat Ole Bjørn Mevatne.
Han er påtaleansvarlig for politiets arbeid etter hydrogenlekkasjen på Mongstad, 25. oktober 2016.
Eksplosiv gass strømmet ut fra et åpent rør i et bensinanlegg på Norges største oljeraffineri den ettermiddagen i oktober.
Granskningsrapporten til Statoil slo fast at lekkasjen sannsynligvis hadde endt i dødsfall dersom den lettantennelige hydrogengassen hadde tatt fyr. Så lite som en gnist fra at et rør falt i bakken, kunne ha antent gassen.
Mulig lovbrudd
– Petroleumstilsynets tilsynsrapport påpekte så alvorlige feil at de ba politiet se på saken, sier etterforsker ved Nordhordland lensmannskontor, Marianne Kalnes.
– Petroleumstilsynet har bedt politiet om å se videre på saken. I deres tilsynsrapport avdekket de fire avvik, som de mener er straffbare forhold, sier politibetjent Kalnes.
Det er foretaket Statoil Mongstad som er under etterforskning, og ikke enkeltpersoner. De har status som mistenkt i saken. Ingen er siktet.
– Straffeloven vil nok ikke bli anvendt, men det går på brudd på forskriftene for landanlegg, sier hun.
Bøter sannsynlig
Kalnes kan ikke kommentere straffereaksjoner før etterforskningen er ferdig, men sier på generelt grunnlag at bøter til selskapet er den primaere straffemetoden.
Statoil bekrefter at de er under etterforskning.
– Vi kommenterer ikke grunnlaget for politiets etterforskning, men tar til etterretning at etterforsker den saken. Vi samarbeider med politiet og bistår dem, sier pressekontakt Elin Isaksen i Statoil.
Et halvt kilo gass i sekundet
Lekkasjen oppsto i forbindelse med et inspeksjonsarbeid, hvor en gassalarm slo inn på hydrogen.
Driftsoperatøren ble varslet og la merke til at røret var åpent. Da vedkommende forsøkte å stenge det, løsnet hele ventilen og røret knakk.
Lekkasjen oppsto fra et 15
centimeter stort rør. Et halvt kilo gass strømmet ut i sekundet.
600 ansatte ble evakuert fra anlegget.
Hendelsen ble stemplet med mulig alvorlighetsgrad rød 1, som er den høyeste alvorlighetsgraden som Statoil opererer med.
Dårlig vedlikehold
Petroleumstilsynets rapport etter hendelsen konkluderte med at korrosjon forårsaket lekkasjen. Anlegget var ikke forsvarlig vedlikeholdt, og risikovurderingen før oppstart var mangelfull.
I oktober 2017 var det en ny lekkasje på Mongstad-raffineriet, da av det svaert brannfarlige stoffet nafta.
Også denne lekkasjen skyldtes korrosjon. Saken har vaert tema i politiets etterforskning, da de mener at årsakene til begge lekkasjene trolig er den samme.
Peker på økonomi
Statoils interne rapport, som Sysla har fått innsyn i, forklarer at økonomi og mangel på ressurser var bakenforliggende årsaker til det dårlige vedlikeholdet.
– Rapporten avdekket at vi undervurderte utfordringene med korrosjon, og derfor ikke forsto risikoen, noe som førte til feil prioriteringer. Umiddelbart styrket vi overflatevedlikeholdet på anlegget, og har nå et omfattende program både ved Mongstad og andre anlegg som følge av rapporten, sier Isaksen i Statoil.
Samme årsak
– Politiet ser 2016-hendelsen i sammenheng med den i 2017, og mistenker at dårlig vedlikehold kan vaere skyld i begge. Hvordan rimer det med opptrappingen i vedlikeholdsarbeid som du snakker om?
– Politiet avgjør hvordan de ser de to sakene. Vedlikeholdet er trappet opp, men det tar tid. Anlegget er i drift hver dag, og vi skal sørge for trygg og sikker daglig drift og utføre vedlikeholdsoppgavene samtidig.