Spennende fransk krim
Et snedig plott gjør leseren like paranoid som etterforskeren i en krim full av lidenskap, sjalusi og hevntørst.
med trøblete privatliv. Hans fortid er langt rikere og mer sammensatt enn det som er vanlig. Vår egen Varg Veum har enkelte likhetstrekk med Martin Servaz. Forskjellen er at Servaz en gang planla å bli forfatter og ikke etterforsker. En gang gikk han på eliteskole i den vesle byen Marsac utenfor Toulouse, som i «En sang for druknede sjeler» spiller en lignende rolle som Oxford gjør i «Morse». MANIER KLARER dessuten å gi sine mange personer langt mer psykologisk dybde enn de noe endimensjonale karakterene som ellers opptrer i sjangeren. Den etter hvert stereotype skikkelsen «gal seriemorder» har fått en overraskende vri i denne kriminalromanen. Julian Hirtman heter seriemorderen, som var viktig i første bind. Nå er han rømt fra psykiatrisk sykehus og befinner seg muligens i naerheten. Paranoiaen til Servaz smitter definitivt over på leseren, ikke minst fordi Manier kan kunsten å kryssklippe mellom scener i avgjørende øyeblikk.
FORFATTEREN FORETAR ellers en rekke elegante manøvre for å villede politi og leser.
I tillegg til å vaere kriminalroman, gir boken en troverdig skildring av sjalusi og misunnelse som ødeleggende drivkrefter mellom kamerater. Boken er noe omstendelig i begynnelsen og skildringene av lyn, torden og regn blir vel utbrodert. Men ellers er «En sang for druknede sjeler» en solid og spennende kriminalroman.
Bokanmelder