Et historisk landskap i fo
Her lå kongsgården Alrekstad. Nå er området truet av Bybanen.
Professor emeritus gården hviler på. Anleggsarbeidene skal føre inn en tunnel rett under den historiske gården, men planleggingen er gjort uten at geologisk toppekspertise er blitt satt inn for å vurdere faren for utrasinger.
Boligblokkene naer det kommende tunnelinnslaget står på dype peler på grunn av den løse grunnen, og arkeologer har sammen med beboerne i området slått alarm.
ARKEOLOGEN HAAKON SHETELIG var overbevist om at sagaens Alrekstad lå på den nåvaerende Årstad gårds grunn, helt ute på kanten av den svaere terrassen som Årstadvollen hviler på.
Teorien hans har aldri vaert etterprøvd ved arkeologiske stikkprøver eller gravinger i gårdsområdet, men den støttes av flere faktorer. Blant annet den strategiske beliggenheten der ytterst på terrassen, der en fra gårdshusene kunne holde oppsyn med de fremmede som kom inn Byfjorden.
FRA GRESSPLENEN FORAN det gamle hovedhuset har en i dag fortsatt en fin og uhindret utsikt helt ut til Kvarven ved innseilingen, et utblikk med historisk dåm! Et annet argument kan en hente fra fotografiet tatt i 1880-årene: De store driftsbygningene, låven og uthusene (senere revet) til høyre for hovedbygningen, antyder en kontinuitet, og synes å vise at gårdens tyngdepunkt kan ha ligget i eller like ved det nåvaerende tunet.
Knut Helle, kjent middelalderhistoriker, er klar i sin sak når det gjelder den betydningen Alrekstad har hatt for fremveksten av byen Bergen. I KAPITLET OM bygrunnleggelsen, i første bind av «Bergens historie» (1986), skriver han:
«De store kongsgårdene ble (…) administrative og økonomiske sentra der bestyrerne – kalt årmenn – tok seg av kongens stedlige oppgaver når han var borte og krevde inn, lagret og forpaktet hans naturalinntekter. Ved kysten måtte de også bli naturlige knutepunkter i det gamle leidangforsvaret. Mot denne bakgrunnen blir det sannsynlig at kongssetet på Alrekstad tidlig førte til en fortetning i bebyggelse og bosetting i Bergensområdet og en begynnende administrativ og økonomisk sentrumsdannelse. Det er også rimelig å regne med at denne utviklingen for en del var knyttet til Vågen».
DA ER VEL ÅRSTAD GÅRD, denne linken med Haraldsaetten og Bergens fjerne fortid, godt tatt vare på og beskyttet på alle kanter, både som et bergensk klenodium og som nasjonalt minnesmerke?
Det motsatte er dessverre tilfellet.
I DEN NYE GRENEN av Bybanen, den som etter planen vil gå til Fyllingsdalen, skal det bygges en stasjon naer Haukeland sykehus. For å få dette til, vil en slå inn en tunnel fra Fløen, rett under Årstad gård, og sette i gang en dypgraving ved foten av den store grusterrassen som gården ligger på kanten av.
Beboerne i området var de første varslerne, og viste til at grunnforholdene på stedet er farlige, løs grus og sand, og at arbeidene vil kunne utløse omfattende rasbevegelser i massene.