36 år etter krigen får 88 falne, argentinske soldater endelig en grav
Etter å ha ligget i anonyme graver i flere tiår, har nesten alle Falklandskrigens argentinske ofre blitt identifisert, takket vaere én persons iherdige innsats. Om et par uker får de endelig navn på sine graver.
eDet skulle bli soldaten Julio Aro som ga de falne soldatene sine navn tilbake og deres familier fred. Også han var 19 år da han ble sendt i krig mot Storbritannia over de forblåste øyene som er britiske, men ikke anerkjent av Argentina. Krigen var det upopulaere og udugelige argentinske militaerdiktaturets siste, krampaktige forsøk på å vinne folkets støtte midt i en dyp økonomisk krise. Regimet hadde imidlertid ikke regnet med jernviljen til Storbritannias davaerende statsminister, Margaret Thatcher, og Argentina måtte derfor gi opp sin invasjon etter 74 dager.
Begravet uten verdighet
649 argentinske soldater og 273 briter falt i krigen. 230 av argentinerne er begravet på Darwinkirkegården, og 121 har ingen navn. De anonyme gravene rystet Julio Aro da han i 2008 reiste tilbake til Falklandsøyene for å minnes sine døde kamerater.
– Jeg var dypt rystet. Hele denne tiden har ingen gjort noe for å gi dem verdighet, og jeg kunne ikke finne mine gamle venner. At jeg ikke lå navnløs blant dem var jo bare en tilfeldighet, forteller Julio Aro til Politiken.
Den nå 56 år gamle mannen begynte å undersøke hva som hadde skjedd, og oppdaget at de fleste soldatene slett ikke hadde noe identifikasjon på seg da de døde. Generalene hadde hatt det så travelt med å sende dem i krigen at ingen formaliteter hadde blitt overholdt. Man hadde heller ikke tannavtrykk, fingeravtrykk eller registre over de falne. Da diktaturer falt etter nederlaget i Falklandskrigen var det tilsynelatende ingen som tenkte på å avslutte det sørgelige kapittelet på Falklandsøyene på en ordentlig måte.
Opprettet fond
Bortsett fra én. Julio Aro fant den britiske offiseren Geoffrey Cardozo, som etter krigen fikk i oppgave å finne de døde britiske soldatene og hente dem hjem. Det viste seg at Cardozo samtidig hadde tatt seg omhyggelig av de argentinske falne og registrert alt han kunne finne ut om dem før han selv begravde dem på Darwin-kirkegården. I Argentina visste man ikke om dette arbeidet.
– Han ga meg alt han hadde. Det var mildt sagt overveldende. Han hadde ingen navn eller identifikasjon, men han hadde skrevet detaljert om hva soldatene bar på seg og hvordan de så ut, sier Aro.
Han opprettet fondet «Glem meg ikke», og tømte sparekontoen sin. Med Cardozos materiale og øvrige registre begynte Julio Aro en reise som skulle føre ham til de fjerneste avkroker i Argentina, for å møte foreldrene til de falne soldatene. Han klarer knapt å puste når han forteller hva som møtte ham.
– Foreldrene hadde sørget i flere tiår. Jeg åpnet noen ganske dype sår, men det var til syvende og sist velkomment. Alle ville vaere med på fondet. Slik gikk det hele i gang.
Nélida Montoya, mor til 18 år gamle Horacio Echave, som falt i krigens siste slag
Gabino bare «forsvant»
Det er her den unge soldaten med medaljongen kommer inn i bildet. Den britiske offiseren som gravla ham hadde nemlig registrert både medaljongen og personnummeret som var risset inn i den i sitt materiale. Ingen andre av de døde hadde så