Frykter mer plast i Førdefjorden
Plasten som følger med når sprengningsmasser blir deponert, ble ikke vurdert da det ble gitt tillatelse til sjødeponi i Førdefjorden.
Naturvernforbundet frykter at store mengder plast følger med ut i det marine miljøet fra de seks gruvene som i dag benytter seg av sjødeponi. På denne bakgrunnen, og sett i lys av regjeringens offensive holdning i bekjempelsen av problemet, mener Naturvernforbundet det er berettiget å kreve utslippstillatelsene revurdert.
Dette kravet omfatter de seks eksisterende deponiene, i tillegg til de to det er gitt tillatelse for, i Repparfjorden i Finnmark, samt i Førdefjorden i Sogn og Fjordane.
I et brev datert 9. januar, til davaerende klima- og miljøminister, Vidar Helgesen, pekte Naturvernforbundet på problematikken rundt plastavfall som medfølger sprengningsmasser. – Vi forventer reelle utredninger som kartlegger omfanget av dette problemet. Av Jeløyaerklaeringen til regjeringen fremgår det at Norge skal vaere i tet i bekjempelsen av plastavfall i havet. Vi frykter det er snakk om betydelige mengder avfall fra de eksisterende deponiene. Da kan man ikke opprette nye, sier Naturvernforbundets leder, Silje Ask Lundberg.
Hun minner om at sjødeponi for gruveavfall i seg selv er omstridt, og mener at man ikke kan tillate sjødeponi som på toppen av alt inneholder plast.
– Dagens tillatelser inneholder ingen vurderinger rundt plast og på hvilken måte dette påvirker livet i havet. Vi krever nå at det blir gjort grundige vurderinger av hvilke konsekvenser som kan ventes, sier Lundberg.
Ny søknad
– Mener dere at den tillatelsen som er gitt til gruvedrift i for eksempel Engebøfjellet, bør revurderes?
– Absolutt. Potensielt snakker vi om ganske store utslipp, og det er klart at det må komme en ny søknad fra Nordic Mining på bakgrunn av dette, sier lederen i Naturvernforbundet.
Miljødirektoratet går langt i å støtte kravet fra Naturvernforbundet. I et brev datert 31. januar varsler direktoratet «om at det vil bli aktuelt å kreve opplysninger fra bedriftene om bruk av plast i tilknytning til gruvevirksomheten».
Miljødirektoratet viser til et økende fokus på plastavfall, saerlig i havet og peker på det faktum at problematikken rundt plastavfall fra sprengningsmasser ikke har vaert tema i behandlingen av søknader fra gruvevirksomhetene, og heller ikke i konsekvensutredningene.
Reell frykt
På bakgrunn av dette vurderer Miljødirektoratet å pålegge gruveindustrien en vurdering der de anslår mengden plast fra virksomheten og i hvilken grad den følger sprengningsmassene eller blir liggende igjen i gruven.
– Varselet fra Miljødirektoratet er et direkte resultat av vårt brev. Når de tar problemet så alvorlig, er det en bekreftelse på
at vår frykt er reell, sier Silje Ask Lundberg.
I sitt brev til Klima- og miljøministeren viser Naturvernforbundet til flere eksempler på hvordan sprengningsplast har bidratt til marin forsøpling.
Fikk 400.000 i forelegg
Moss Havn fikk i fjor høst et forelegg på 400.000 kroner fra politiet for å ha brukt sprengningsmasse som inneholdt plastavfall til å dekke over forurenset sjøbunn. 32.000 kubikkmeter med masse ble brukt. I Førdefjorden har Nordic Mining fått tillatelse til et årlig utslipp som er 50 ganger større.
Sammen med steinmasser fra Harstadåstunnelen, fant Fylkesmannen i Troms under et tilsyn 5. desember i fjor, løst plastavfall langs fyllingsfronten i en sjøfylling i Kanebogen i Troms. Tilsynet viste flere avvik, og tvangsmulkt ble varslet.
Fylkesmannen i Rogaland krevde i utgangspunktet at stein fra byggingen av verdens lengste undersjøiske tunnel, Rogfast, skulle vaere helt fri for plastavfall (skyteledninger av plast). Vegvesenet protesterte og kravet er siden blitt noe lempet på av Miljødirektoratet, som likevel påpeker at miljøkonsekvensene av utfyllinger med sprengsteinsmasser burde vaert langt bedre gjort rede for i en tidlig fase.