Berømmer vestlandsk pågangsmot
– Vestlandet og vestlendingene har et fortjent rykte for sitt gode pågangsmot, for optimismen og kreativiteten, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.
For to år siden varslet sentralbanksjefen at vinteren var på vei i norsk økonomi. Da Olsen torsdag holdt sin årstale til representantskapet i Norges Bank, peker neste alle piler oppover. Optimismen er tilbake.
– Og det gjelder ikke minst Vestlandet, og da mener jeg også Sørvestlandet, sier Olsen til Bergens Tidende.
Olsen forbereder årets viktigste tale fra 6. etasje i Norges Banks hovedbygning i Oslo. Vi møtte sentralbanksjefen noen timer tidligere i hjørnekontoret der man må gjennom sikkerhetskontroller, sikkerhetssluser og heis med ID-kort for å komme til.
Olsen sitter bak mahognibordet. Gjennom skråvinduene kan man se i retning Oslo rådhus.
Også kriser har en ende
Og budskapet Olsen presenterer denne gang, er at den økonomiske krisen er slått tilbake. Sentralbanksjefen siterer sin forgjenger Nicolai Rygg som oppsummerte vendepunktet på 1930-tallet:
«Allting har en ende, også kriser. Etter natten følger morgenrød.»
– Norsk økonomi har vaert gjennom en krevende periode. For oljenaeringen har det vaert en omfattende omstilling etter oljeprisfallet i 2014. Ledigheten økte markert, og nesten utelukkende i de oljenaere fylkene på Vestlandet og Sørvestlandet.
Men nå er sysselsettingen på vei opp og ledigheten er gått sterkt tilbake. Det er helt åpenbart at det går mot lysere tider i olje- og gassektoren. Optimismen er tilbake, sier Olsen.
– Kan stemningsskiftet bare forklares med bedre konjunkturer og vekst i verdensøkonomien, eller spiller folks evne til innovasjon og omstilling inn?
– Økonomisk politikk er viktig, men i en omstilling er folks holdninger og bidrag til ny virksomhet viktig. Dette er egenskaper folk på Vestlandet kan vise til.
Internasjonalt oppsving
– Så kommer det selvfølgelig godt med at det er oppsving i de internasjonale markedene, kronen er svak, som igjen i noen grad er en konsekvens av den økonomiske politikken og lønnsmoderasjon.
– Er det noe med pågangsmotet som har vist seg på Vestlandet?
– Jeg liker ikke å fremheve bestemte landsdeler foran andre, men ja, Vestlandet og vestlendingene har et fortjent rykte når det gjelder pågangsmot, kreativitet og optimisme, sier Olsen.
– Tirsdag fikk Kvaerner og verftsmiljøet på Stord nok en milliardkontrakt – denne gang for leveransen av modulene til plattformdekket til produksjonsskipet for Johan Castbergfeltet. Så sent som i 2016 hadde Stord 5,8 prosent ledighet og ordrene forsvant. Nå vinner verftene mange kontrakter i globale konkurranser, verftsområdet skal utvides og tusenvis av arbeidsplasser kommer til. Hva har egentlig skjedd?
– Stord er et stort og godt eksempel på det som skjer i norsk økonomi. Før fallet i oljeprisene var kostnadene drevet opp til et veldig høyt nivå. Det var for lite kostnadsbevissthet i olje- og leverandørindustrien. På en måte har oljeprisfallet vaert positivt, fordi det har drevet frem større kostnadsbevissthet og besparelser, der industrien er blitt mer konkurransedyktig, også med tanke på eksport av tjenester og produkter. De positive og langsiktige effektene av oljeprisfallet er at oljeindustrien er blitt mer konkurransedyktig i et globalt perspektiv, sier Olsen.
Stor tro på oppdrett
Han ser flere optimistiske trekk for Vestlandet:
Turistnaeringen, fiskeri og oppdrett er i sterk vekst. På toppen av dette er sentralbanksjefen opptatt av at også de tradisjonelle tungindustrilokomotivene gjør store investeringer.
– På Karmøy investerer Hydro tre-fire milliarder kroner i en pilot som skal bli verdens mest klima- og energieffektive produksjonsteknologi for aluminium. På Årdalstangen planlegger solcelleprodusenter Solar milliardinvesteringer. Det er mange positive utviklingstrekk for Vestlandet, sier Olsen.
– Kan oppdrett og turisme bli den nye oljen, og like viktig for norsk økonomi?
– Det kan jeg ikke svare verken ja eller nei til. Forhåpentlig vil olje og gass fortsatt vaere viktig for Norge i mange tiår fremover, og med Vestlandet som base. Det skal veldig mye til å få en ny naering som bidrar med like store tall.
– Men fordi vi ikke kan regne med mye vekst i denne naeringen i årene som kommer, er det viktig å få flere bein å stå på.
– Vi ser en sterk vekst i turisme både i Nord-Norge og på Vestlandet. Når folk kommer til Norge og bruke penger som turister, regnes det som eksport av tjenester.
– Fiskeri og ikke minst oppdrettsbransjen har betydelige muligheter i årene fremover. Lønnsomheten har vaert svaert høy. Jeg håper og tror på en videre vekst for oppdrett.
Flest i tjenestenaeringer
– Er det et problem at oppdrett ikke er like arbeidsintensiv som oljenaeringen, og at den sysselsetter relativt få personer?
– Kanskje kan noen si at det er et problem, men jeg synes ikke det er et problem å ha veldig lønnsomme naeringer. Det blir å snu tingene på hodet. Oljeproduksjon er også i seg selv en lite arbeidsintensiv naering, med du verden for en vekstmotor den har vaert for norsk økonomi. Hvis oljen kan suppleres av nye, lønnsomme, «lite arbeidsintensive» vekstmotorer, så vil det vaere godt, sier Olsen.
– Men vi kan ikke bare leve av å levere tjenester til hverandre innenlands. Vi trenger lønnsomme eksportnaeringer.