Fikk klar beskjed fra storebror
Johannes Thingnes Bøs triumf ble en tårevåt affaere. – Det er den største drømmen som kan gå i oppfyllelse, sier Bø.
Klokken er halv elleve under flomlysene på et stadion uten kulden og uten den evinnelige vinden. Gjenerobret av skiskytterne. To unge menn som er brødre, kastet seg rundt halsen på hverandre. De gråt begge.
Den eldste var skuffet over sin egen innsats, men felte likevel gledestårer brorens vegne. Johannes Thingnes Bø og Tarjei Bø er begge ekstreme idrettsutøvere, og de har et ekstremt tett forhold som brødre.
– Han hadde akkurat skutt tre fulle hus og så skutt vekk sin egen drøm om gull på siste skyting. Likevel står han der med åpne armer og gratulerer meg. Å ha ham som venn, bror og lagspiller er stort, sier Johannes Thingnes Bø.
Fikk en liten skjennepreken
Det var eldstebroren som måtte trekke opp lillebroren da han for fire dager siden var langt nede. Lillebror Bø som har vunnet åtte verdenscuprenn denne sesongen, hadde gått sine to dårligste renn.
Han måtte ha litt hjelp for å få orden på tunge tanker. For tunge tanker hadde han. Han var såpass langt nede at han begynte å tvile på om han var riktig mann til å gå sisteetappen på stafetten.
Det var da storebror tok tak i lillebror og ga ham en peptalk som gjorde at han kom seg over kneiken. Tarjei Bø forteller:
– Han var litt tvilende etter de to første løpene. Og så begynte han å bable om at det var jeg som skulle gå ankeretappen på stafetten. Da sa jeg: «Nå må du skjerpe deg. Det passer ikke en Bø-ar å snakke slik. Du er best Johannes. Ferdig snakket.»
Johannes Thingnes Bø forteller:
– Han sa at jeg måtte skjerpe meg og kutte ut den sutringen. Han sa at jeg var god nok. Det hjalp tydeligvis, sier OL-vinneren.
Han hadde levert noe så sjeldent som en seier på 20 kilometer med to bom.
Naer fiasko
Men det kunne fort gått galt. Han snublet på oppløpet.
– Jeg satte staven rett ned på skien. To-tre centimeter til venstre så hadde jeg satt staven på innsiden.
Hadde han gjort det, kunne gull-i-OL-drømmen fortsatt vaert nettopp det. Da ville han kanskje ikke fått hilse på kronprins Haakon som hadde vaert til stede på det tredje norske gullet samme dag.
Da hadde han ikke fått vaere med – til øredøvende jubelbrøl fra hele det norske støtteapparatet – da det skulle tas lagbilde. Da ville det aldri blitt nattlig kakefest på skiskytternes hotell.
For nattlig kakefest skulle det vaere. De norske skiskytterne har bare halvveis snudd døgnet mens de er i OL. Derfor går de heller ikke til sengs før ved trefire-tiden om natten.
Har to gull
Det var ikke bare bror Tarjei som fikk takk etter gulløpet. Mamma, pappa og andre søsken ble takket. Men det var en han spesielt hadde i tankene.
Før jul forlovet han seg med samboeren Hedda Kløvstad Daehli. Da hun sa ja til hans frieri, var sist han gråt. Det måtte et OLgull til for å få frem tårene igjen.
– Jeg har ikke fått snakket med Hedda ennå, men jeg tipper at hun har hatt en fin dag. Hun betyr veldig mye for meg, og jeg måtte bare få ring på fingeren hennes. Jeg har to gull, og det ene betyr mye mer enn det jeg vant i dag, sa han og smilte.
Kjaeresten er ikke på plass i Sør-Korea.
– Hun tilbød seg å komme hit for å trøste meg etter sprinten. Jeg mente at det var like greit at hun var hjemme.
Medaljen de trengte
Det var tydelig på mange måter at dette var en medalje hele det norske laget trengte. Johannes Thingnes Bø var på en måte gullgarantisten. Han som skulle innfri.
Da det gikk to løp og norsk herreskiskyting sto uten medalje, var trener Egil Kristiansen litt bekymret. Derfor var lettelsen stor etterpå.
– Det var en lidelse å vente på at alle de andre kom i mål. Han var kanskje den største favoritten. Nå ser vi at det går an. Det er nok noen kilo som faller av skuldrene hans og alle oss rundt ham. Jeg er veldig lettet, innrømmet skiskytternes langrennstrener.
Kompisen Emil Hegle Svendsen ble selv nummer ni. Ganske fornøyd med eget løp, men imponert over det Bø fikk til.
– Det hadde vaert kjedelig om vi hadde stått uten gull etter tre konkurranser. Spesielt når vi gjør det så bra i mange andre øvelser her i OL. Men litt flaks hadde han da Fourcade og Tarjei bommet på siste skyting. Men flaks skal man ha dersom man skal vinne OL-gull, sa Svendsen.
Vil gi gull til broren
Mens lagkameratene var mest opptatt av gullguttens bragd, klarte ikke OL-mesteren å glemme brorens betydning.
Pressekonferansen var i ferd med å gå mot slutten, han var tissetrengt og dopingkontrollen ventet, da han sa at han håper det er broren som tar gullet på fellesstarten.
– Heier du på Tarjei?
– Ja det gjør jeg.
– Vil du da vike og gi ham gullet hvis dere kommer inn på oppløpet sammen?
– Ja.
– Det gjør du ikke?
– Jo, det gjør jeg, sa han og smilte lurt.