Tror de tøffe valgene hun tok var avgjørende
Ragnhild Haga (27) kan vaere mye mer bestemt enn det hun gir inntrykk av. Hun valgte bort både Tour de Ski og høydetrening, mot trenernes vilje.
Nettopp fordi hun sto på sitt denne sesongen og tok andre valg enn det trenerne mente, kunne hun ta OL-gull. Ragnhild Haga trodde det knapt selv. Det var få som så den komme.
Men omgivelsene – enten det er mor Liv og far Bjørn, de tre brødrene, landslagstrener Sjur Ole Svarstad eller romvenninne Mari Eide i OL – sier at 27-åringen vet hva hun vil. Noen tøffe valg er viktigere for å nå det som er målet.
– Jeg ville ikke vaere med i Tour de ski. Det viser seg at mange av dem som er med der, får problemer i mesterskap, sier Haga.
Statistikken er på hennes side, for de fem gullvinnerne i OL hittil sto alle over turneringen ved nyttårstider.
De norske trenerne ønsket å ha henne med i Tour de Ski, men Haga sto på sitt. Det kan ha vaert avgjørende.
Ville ikke i høyden
Hun tok flere tøffe valg, som å droppe den siste høydetreningen i Seiser Alm før OL. Hun var overbevist om at hun hadde mer utbytte av å forberede seg til OL på hjemmebane.
Derfor kunne Ragnhild Haga, født 12. februar 1991, oppvokst på gård på Nannestad, overraske alle ved å knuse konkurrentene på 10 km fri.
Toer Charlotte Kalla og de to som delte bronsen, Marit Bjørgen og Krista Pärmäkoski, skjønte at Haga denne torsdagen var utilnaermelig i det etterlengtede solvaeret. Seier med over 20 sekunders margin er utklassing.
– Det var vel bare broren min Magne som trodde på et OL-gull, men han sa det ikke, sa hun på pressekonferansen etterpå.
Skjønt Ernst Lersveen i TV 2 hadde brukt 150 kroner for å tippe at hun tok gull og kunne innkassere 2500 kroner.
Var god i orientering også
Historien om Ragnhild Haga handler om at hun kommer fra en familie der begge foreldrene var aktive. Langrenn og orientering var idrettene.
Datteren var god i begge og ble også norgesmester i orientering som junior. Men hun fikk problemer med knaer og legger, og fant ut at hun hadde best av å gå på ski.
Familien, inkludert småbrødrene Håvard, Magne og Anders, ble tatt med på tur, ofte på hytten. Pappa Bjørn var trener.
Bortsett fra Håvard, som var på orientering i Portugal da søsteren tok gull, valgte de to andre å satse på langrenn.
Det gjorde også onkel Anders Bakken, som ble nummer åtte i den idretten under OL i 1980.
– Målet mitt var å slå ham og ta familierekorden, sier Haga og ler.
Var sjefen i søskenflokken
Storesøsteren lot seg aldri herse med av brødrene. Hun gikk ofte sine egne veier. For det krever mye trening å komme høyt opp. Og i tidlig alder hadde hun ikke de lagvenninnene og det støtteapparatet som hun har rundt seg i dag.
Ragnhild Haga ble tidlig god. Hun forklarer det med at hun var stor for alderen og likte å trene. Derfor vant hun mye mellom 13 og 17 år, men fikk etter hvert også noen motbakker.
– Men hele tiden var det noen oppmuntringer, forteller den olympiske vinneren, som ble verdensmester både som junior og i U23-klassen.
I de periodene der det stoppet litt opp, trente hun mye, tålte lite og ble fort syk. Da var hun førsteårs senior.
Utøveren fra Romerike mener likevel at det er en suksessfaktor at man må ligge på grensen og pushe hele veien.
Rekruttlandslaget var første steg, deretter ble hun lagvenninne med blant andre Marit Bjørgen og Astrid Uhrenholdt Jacobsen. Sistnevnte hadde hun gått sammen med under stafetten i NM da Haga gikk for Heming. Da ble det gull. Nå er Åsen hjemmeklubben.
Har bygget solid grunnmur
Det har tatt tid å få ut potensialet, som det heter. Haga har kun én verdenscupseier. Hun har vaert tålmodig og bygget seg opp steg for steg. I dag trener hun 900 timer i året, omtrent som Marit Bjørgen.
Hun ville utfordre seg selv litt ekstra i OL-sesongen.
– Jeg har vaert skikkelig seriøs lenge. Men i år bestemte jeg meg litt ekstra fra våren av. Målet i OL var medalje, men jeg visste at det vanskeligste var å komme hit.
Haga sikter til at Norge har så mange gode løpere, men når man først får gå en distanse, er alt mulig.
Nettopp fordi Haga fikk innpass i verdens beste landslag, men lenge kom litt i skyggen av de største stjernene, var hun både motivert og inspirert da hun så lagvenninnene vinne.
– Men det var irriterende at jeg ikke fikk det ut selv.
Hun har likevel vaert tålmodig og bygget en grunnmur over flere år.
Samboer Øyvind Gløersen, tvillingbror til Anders Gløersen som ikke kom med til OL, har støttet og trodd på henne. Men da hun ringte etter målinnkomst, spurte han: «Hva driver du med, da?»
Det Ragnhild Haga drev med, var å ta et OL-gull – og nå kan det komme mer. Stafett lørdag er neste. Der er hun bankers.