– Er det en som fortjener gullet, så er det Astrid
Hun spurtet Norge til gull og seg selv naermere tittelen tidenes vinterolympier. Men det var en gråtende lagvenninne Marit Bjørgen (37) tenkte mest på, da hun var i mål.
– Hvis det er noen som fortjener det gullet, så er det Astrid. Ikke minst med tanke på det hun var gjennom i Sotsji.
Totalt utmattet ble Bjørgen liggende etter å ha spurtslått svenske Stina Nilsson. Glade lagvenninner kastet seg over skidronningen som sikret karrierens OL-gull nummer syv–ett mindre enn Ole Einar Bjørndalen.
De lå i en klynge på snøen. De jublet og de gråt.
Så reiste Bjørgen seg opp. Hun ga en varm klem til Ingvild Flugstad Østberg, som gikk en god første etappe. Hun omfavnet Ragnhild Haga, som gikk en praktfull tredjeetappe.
Så tok holdt hun rundt en strigråtende Astrid Uhrenholdt Jacobsen, som gikk helt i kjelleren og trodde hun hadde ødelagt stafetten for Norge på andre etappe.
Men gullet var ikke tapt. 37-åringen fra Rognes hadde en siste spurt i seg.
Så tok landslagets mor vare på flokken sin.
Tårene og sorgen i Sotsji
Akkurat slik hun gjorde på Laura skistadion utenfor Sotsji for fire år siden.
Hun gikk inn til gull på 2014OLs første øvelsesdag.
Men det er tårene og sorgen vi husker best.
Astrid Uhrenholdt Jacobsen mistet sin bror kvelden før. De norske jentene gikk med sørgebind. I løperteltet slo OL-vinneren rundt strigråtende lagvenninner.
Det var TV-bilder som rørte en hel nasjon.
– Jeg føler meg ikke som en mor, men én av dem. Astrid og jeg har vaert med lenge sammen. Vi har opplevd mye, både oppturer og nedturer, sa Bjørgen da hun møtte de norske journalistene etter den internasjonale pressekonferansen i Pyeongchang.
Hun var enig at scenene i målområdet ved Alpensia skistadion minnet om Sotsji.
– Det er noen ting som gir perspektiv på livet.
– OL involverer følelser
To meter til høyre for henne satt Astrid Uhrenholdt Jacobsen. Heming-løperen er et følelsesmenneske. Hun gråt da vi spurte hvor mye dette betydde for henne. Og kontrasten til det triste i Sotsji.
– OL kommer alltid til å vaere noe som involverer vanvittig mye følelser for meg, sier hun.
– Jeg tror helt aerlig at uten det som skjedde i Sotsji, hadde jeg ikke vaert skiløper nå. Det har en vanvittig drivkraft til å fortsette å satse. Jeg er blitt litt bedre for hvert eneste år, men jeg tror ikke at jeg hadde en olympisk periode til uten at det som skjedde i Sotsji hadde skjedd. Sånn sett faller ting på plass til slutt, sa 30-åringen og tørket en tåre.
–Hva sa du til Bjørgen da dere holdt rundt hverandre?
– Jeg klarte ikke å si ett eneste ord. Jeg bare grein og hikstet, det var lykke og frustrasjon på én gang. Det var ikke noen som sa noe fornuftig.
Noen timer tidligere fryktet hun at stafetten var kjørt for Norge. Etter at Ingvild Flugstad Østberg hadde gitt henne en luke på 21 sekunder ned til Charlotte Kalla, gikk Jacobsen kontrollert ut. Hun følte seg fin hele førsterunden.
–Men på starten av andrerunden var det som om bryteren ble skrudd av. Jeg har hatt veldig gode hardøkter her borte. Så hvorfor det svartner sånn, har jeg ingen god forklaring på.
Tok inn alt det tapte
Norge var et halvt minutt bak Sverige etter to etapper. Men Ragnhild Haga gikk inn nesten hele forspranget.
Og på siste etappe viste Marit Bjørgen god, gammel klasse da hun gikk fra Stina Nilsson på oppløpet.
Norge var olympiske mestere i stafett og fikk sin revansj etter smørefiaskoen i OL for fire år siden. Også den gikk Uhrenholdt Jacobsen. Og hun husker fortsatt hver meter av det løpet.
– Det er litt surrealistisk. Alle ser jo at jeg har en dårlig dag. Men så er det tre andre som går bra. Det er rart å vinne noe når en har hatt en dårlig dag på jobben.
–Hvor glad er du i lagvenninnene dine nå?
– Jeg var veldig glad i både Ingvild, Ragnhild og Marit også før i dag. Og det som gjør at jeg er aller mest glad i dem, er at hvis vi hadde endt opp uten medalje, og det hadde vaert min skyld, ville de vaert rause mot meg. Det vet jeg. De hadde aldri kjeftet. De hadde løftet meg opp. Det er sterkere enn at vi tar gullet. Hadde jeg ødelagt alt, ville de bygd meg opp igjen likevel. Det er styrken i laget vårt.
Hele laget møtte psykolog
Kvelden før stafetten møtte de fire på laget psykolog Britt TajetFoxell i fellesrommet på hotell Olive. Samtlige fire måtte skrive ned de positive egenskapene til de andre på laget.
– Det pleier vi å gjøre før stafett. Vi er fire individuelle løpere med forskjellige kvaliteter som kan skape fremdrift i sporet. Men setter vi alle fire sammen, er vi sterkere enn summen av de fire hver for seg. Vi prøver å jobbe mye for å gi hverandre selvtillit og bygge sånn at vi skal vaere en kraft ikke fire individuelle, forteller Astrid Uhrenholdt Jacobsen.
De norske langrennsjentene er forskjellige individuelt. Men de er et lag i gode og onde dager. Det holdt til OL-gull.
Og selv om Bjørgen hadde seks av dem fra tidligere, satte hun dette veldig høy.
–Jeg tar gull med to jeg ikke har gjort det med to (Haga og Jacobsen) tidligere, sa Bjørgen.
Skisportens dronning. Langrennslandslagets mor. Tiril Eckhoff har hatt en sesong med skuffelse og usikkerhet. Men da OL-medaljen sto på spill på lørdagens fellesstart innfridde hun. 27-åringen skjøt fullt hus – og holdt unna på sisterunden. Dermed vant hun et frenetisk oppgjør om bronsemedaljen. Fossum-løperen ble kun slått av gullvinner Anastasia Kuzmina og Darja Domratsjeva.
– Jeg er skikkelig stolt av meg selv. I går var jeg skikkelig langt nede. Jeg var skikkelig «deppa», sier Eckhoff.
– Selvtilliten ikke på topp
På de tre første OL-øvelsene ble Eckhoff nummer 24, 9 og 23. Etter at hun endelig lyktes lørdag, kom tårene i intervjuet med TVNorge.
– Jeg er litt emosjonell. Jeg driver med en litt teit idrett. Man skal alltid vaere beinhard i denne idretten, sier Eckhoff spøkefullt.
– VI har sett konturene av at Tiril kommer tilbake, sier kvinnelandslagets trener Stian Eckhoff – som også er bronsevinnerens bror.
– Det er klart du blir preget av to måneder med dårlige skyteresultater. Så selvtilliten er ikke på topp, men hun har hatt troen, sier Stian Eckhoff.
– Utrolig imponerende
Dermed tok Eckhoff sin fjerde OL-medalje. På fellesstarten i Sotsji tok hun faktisk også bronsen. Fra det mesterskapet reiste hun dessuten hjem med sprintbronse og mixed-stafett-gull.
Eckhoff og lagvenninne Marte Olsbu kom inn på siste stående rett etter hverandre. Olsbu skjøt også fullt hus, men var litt tregere i sporet. Dermed ble hun nummer 8.
– Det er utrolig imponerende, sier Eurosportekspert Martin Eng om de norske løpernes mentalitet.
Dermed har Norge to medaljer på kvinnesiden – sier Olsbu tok sølv på sprinten.
– Vi er over det vi hadde håpet på fra de individuelle øvelsene. To av jentene har medalje med i bagasjen. Da kan vi ikke si annet enn at vi har truffet bra, sier trener Stian Eckhoff.
Hadde jeg ødelagt alt, ville de bygd meg opp igjen likevel. Det er styrken i laget vårt. Astrid Uhrenholdt Jacobsen