Politikk som ikke virker, må endres

Regjeringen myket opp arbeidsmiljøloven for å få flere i utsatte grupper i arbeid. Skjer det ikke på sikt, må regjeringen finne ny politikk.

I2015 BLE arbeidsmiljøloven endret slik at arbeidsgiver kan ansette midlertidig i 12 måneder. Slik skulle det bli lettere for unge, innvandrere og personer med nedsatt funksjonsevne å få jobb. En forskningsrapport fra Institutt for samfunnsforskning konkluderer nå med at dette ikke har skjedd. Flere i utsatte grupper har ikke fått jobb, men flere har fått midlertidige jobber. Det er altfor tidlig å konkludere om lovendringen har virket etter hensikten. Men når regjeringens argument for lovendringen var å senke terskelen for å få jobb, må den også justere kursen dersom politikken på sikt viser seg ikke å fungere slik.

REGJERINGEN KUNNE ha basert lovendringen på andre argumenter, som at en mer fleksibel arbeidsmiljølov trengs for å styrke naeringslivet. Arbeidsgivere kan oppleve det som mindre risikabelt å gi flere jobb dersom ansettelsene er midlertidige – saerlig i dårlige tider. Men regjeringens argument var at flere unge, innvandrere og funksjonshemmede ville komme i jobb. Dersom den effekten ikke inntreffer, faller grunnlaget for lovendringen bort, og regjeringen må vaere villig til å revurdere den.

Arbeidsminister Anniken Haugli (H) har rett når hun påpeker at det er vanskelig å slå fast hva som er årsaken til at ikke flere har kommet i arbeid.

ENDRINGEN KOM MIDT i en økonomisk nedtur, der mange bedrifter, saerlig på Vestlandet, måtte nedbemanne. En mer fleksibel arbeidsmiljølov kan ikke veie opp for et oljeprisfall. Det er først nå, når bedriftene har begynt å oppbemanne igjen, det er mulig å se om loven har noe for seg.

Selv om det er for tidlig å slå fast at oppmykingen av arbeidsmiljøloven er mislykket, er det enkelte funn i rapporten som gir grunn til bekymring. Det ser ikke ut til at reformen har gjort det lettere for personer med nedsatt funksjonsevne å få jobb.

Det er også nødvendig å følge med på om økt adgang til midlertidige ansettelser fører flere inn i fast jobb på sikt. Faste ansettelser bør fortsatt vaere normen i det norske arbeidslivet.

OPPMYKINGEN AV arbeidsmiljøloven var kontroversiell. Å gjøre det lettere for arbeidsgivere å ta sjansen på å ansette personer i sårbare grupper, må vaere en høyt prioritert politisk oppgave fremover. Det var rett av regjeringen å teste ut om lettere tilgang midlertidige ansettelser kunne få flere i jobb. Også i arbeidslivspolitikken må det vaere rom for å prøve, for det er ikke alltid politikken feiler.

Men prøvingen må vaere kunnskapsbasert, og dersom politikken ikke virker slik regjeringen ønsket, må man heller finne andre tiltak.