Menneskerettigheter i Norge

Norge har skrevet under på flere internasjonale regler som skal beskytte menneskerettighetene.

I 2015 kom fengselsreglene, også kalt «Mandelareglene». De slår fast at barn og psykisk syke ikke kan låses inne på celler som ligner glattceller.

Mennesker som er fratatt friheten er mer sårbare for umenneskelig behandling og tortur. Derfor kom et tillegg til FNs torturkonvensjon i 2002. Norge sluttet seg til denne tilleggsprotokollen i 2013. satt på sikkerhetscelle eller lagt i belter. Praksisen er helt vanlig i norske fengsler.

Men å bruke dette som begrunnelse for å låse noen inne, er i strid med FNs nye fengselsregler, de såkalte «Mandela-reglene». Norge har signert disse reglene. Der står det helt tydelig at barn og psykisk syke ikke skal isoleres på slike celler.

– Bør heller få hjelp

– Mandela-reglene sier klart at barn og psykisk syke ikke skal sitte isolert. Derfor er det brudd når disse settes på sikkerhetscelle, sier Georg Høyer.

Professoren ved Universitetet i Tromsø er en av landets fremste eksperter på tvangsbruk.

–Selv om det er lovlig etter straffegjennomføringsloven, bør ikke personer som er til fare for seg selv settes i sikkerhetscelle. De bør få hjelp fra psykisk helsevern, sier Høyer.

– Uholdbart

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter skal beskytte menneskerettighetene i Norge. Tvangsbruken ligger helt i grenseland for hva som er lovlig, ifølge dem. Seniorrådgiver Kristian Reinert Haugland Nilsen kaller det svaert problematisk dersom gruppen med psykisk syke innsatte blir systematisk utsatt for tvangsbruk.

– Det skal svaert lite til før omfattende tvangsbruk overfor psykisk syke i fengsel blir et brudd på menneskerettighetene, sier Nilsen.

I flere årsrapporter fra Bergen fengsel er økt tvangsbruk knyttet til dårlig økonomi, og få folk på jobb.

– Uholdbart, sier Nilsen.

Ingen har klaget

Psykisk syke og barn skal ikke sitte på sikkerhetscelle. Aage Thor Falkanger, sivilombudsmann

Bergen fengsel er glad for at Sivilombudsmannen retter oppmerksomhet mot bruken av sikkerhetsceller og situasjonen for psykisk syke i fengsel.

I løpet av de siste fem årene har ingen i vestlandske fengsler klaget på vedtakene om å settes på sikkerhetscelle, tross klagemulighet.

Det er en klar sammenheng mellom innsatte med store psykiske utfordringer og bruken av sikkerhetscelle, ifølge fengselsleder Harald Åsaune.

– Vi er helt enig med Sivilombudsmannen i at det er grunn til å vaere bekymret over situasjonen, sier Åsaune.