Med Jesus i russetiden
– For meg handler det om å ha et annet fokus i russetiden enn fest og alkohol, sier krussepresidenten.
«Gledens Herre, vaer vår gjest ved vårt bord i dag! Gjør vårt måltid til en fest, etter ditt behag».
Flerstemmig setter et tredvetalls ungdommer stemningen for årets første krussefest. «Kruss» for kristen russ.
I lokalene til Kristkirken på Minde er lyset dempet. Fra taket henger det ballonger og lyslenker og i gangen er det satt opp en fotovegg. Langbordet er satt i hestesko, og det helles rød saft i vinglass. Flere av jentene er pyntet i fotside ballkjoler, guttene i dress.
– Det å vaere kruss handler å velge bort festfokus og heller bruke russetiden på å hjelpe andre, sier krussepresident Edel Lynge (19).
– Vi har ingen krav om å vaere edru, men vi oppfordrer til å ta avstand fra alkohol. Det er lettere å hjelpe andre dersom man er ved sine fulle fem, sier hun.
En hjelpende hånd
– De aller fleste av oss er kristne, men noen er med for fellesskapets skyld, forklarer Carl Håkon Solheim (18).
For ham var det ingen selvfølge å bli kruss, men han ble overbevist på et infomøte.
– Jeg er en rolig type, og ville gjerne fylle sisteåret på videregående med noe som betydde noe for meg – og for andre. Da passet dette fint, sier han.
President Lynge understreker at krussen ikke er et alternativ til en «normal» russetid, men et tillegg i russetiden.
– Vi er på ingen måte en egen «greie», som tar avstand fra medruss. Men vi mener det gagner alle å ha med seg en kompis eller en venninne som er edru. En som ikke er en kjip voksen, men som kan hjelpe til dersom det skjer dumme ting på fest, sier Lynge.
Kruss i hele landet
Kristenrussen er et fellesskap på tvers av kirker, menigheter og skoler. De finnes i hele landet, og har egne krussesamlinger.
– Det er en kjempefin måte å samles og hjelpe hverandre å leve ut troen vår på. Sammen peker vi på Jesus og Gud gjennom å vaere til stede som trygge personer i russetiden, sier Lynge.
Hun forteller at krussen er spesielt inviterte på de store russetreffene, som Kongeparken i Stavanger eller Landstreffet på Lillehammer.
– Krussen har da egne stands, hvor vi deler ut vafler og saft til slitne medruss. Vi er en trygghet og en hjelpende hånd for arrangørene.
Selv har ikke krussepresidenten opplevd fordommer fra medelever, men vet at noen hever øyenbrynene når man forteller om en edru russetid.
– I starten tror jeg mange medruss synes det er rart. Men min erfaring er likevel at russen setter pris på oss. Jeg har hatt mange fine, aerlige samtaler om troen min med folk som – først etter noen øl – tør å spørre meg om det, sier hun.
«Kom igjen da»
Pizzaesker kommer på bordet og musikken stoppes. Halvveis ut i maten reiser Sara Lovise Emmerhoff (22) seg for å holde andakt.
Klart og tydelig leser hun fra Bibelen – Lukas, kapittel 15 – om sauen som ble gjenfunnet, om hvordan det er lov å miste retningen, men at hyrden – Gud – alltid vil lete etter oss. Med innslag av humor og modernitet får hun hele festen med seg.
– Jeg kom kanskje fra verdens minst kristne videregående, forteller haugesunderen.
– Da jeg valgte en edru russetid var jeg forberedt på fordommer. Og selv om det alltid var noen som sa «Kom igjen, da! Ta en shot», var jeg hele veien trygg på at valget mitt var godt for meg – og godt for vennene mine, sier Emmerhoff.
22-åringen studerer i dag teologi ved NLA Høyskolen i Bergen og har et klart budskap til årets kruss:
– Dere starter snart på et nytt kapittel etter 13 års skolegang. Det å flytte hjemmefra og treffe nye mennesker, kan vaere en sårbar tid hvor mange forlater troen sin. Da er det viktig å huske at vi bare er mennesker som kommer til å gjøre feil. Og at det aldri er for sent å finne tilbake.
Rundt bordene foldes hender og øyne lukkes. Et ungt kjaerestepar benflørter under duken. Andakten til Emmerhoff naermer seg slutten:
– For størst av alt er kjaerligheten.
For andre år på rad arrangerer kristenrussen i Hordaland ball for «krussen». Sara Kvam Kohmann tok til dansegulvet på egen hånd, mens Ronja Nerbye Grønbeck og Daniel Askeland utgjorde livebandet.