Mange år med folkedans har gitt suksess i bakken
Øystein Bråten (22) klinte til med OL-gull, gråt en skvett og forklarte hvorfor mange år med hallingdans har gjort ham til verdens beste slopestylekjører.
Øystein Bråten tok imot gullet og hørte «Ja, vi elsker». Han er 22 år og allerede stjerne i denne idretten, men ikke noe topper det som skjedde i Sør-Korea søndag.
Da leverte han et «run» til 95 poeng på første forsøk i finalen. Han ga gass fra start, tvilte aldri og beviste det som alle sier om ham:
Han er best under press.
Dagen for klemmer
Bråten satte rekord i antall klemmer på den historiske dagen. For da det var klart at han hadde tatt gull, løp lagkameratene i vill begeistring mot ham med åpne armer.
Og da Bråten hadde fått maskoten sin på pallen nederst i anlegget, var det tid for å takke alle som har hjulpet ham. Smørerne Paul Aunaas og Erik Lilleaas, landslagskameratene, trenerne, den tidligere sportssjefen Christopher Frankum, Andreas Håtveit – og ikke minst broren Gjermund var bare noen av alle som fikk naerkontakt.
Så fort han fikk mulighet, måtte han ringe hjem til foreldrene, som var på hytten på Ål.
– De gråt de også, av glede, forteller minstesønnen.
Litt av en danseløve
Akrobatikken han viste i Pyeongchang-luften søndag, ga ham gullet. Og ikke alle vet at dette eventyret startet med hallingdans.
For Norges første olympiske mester i freeski la hele grunnlaget for suksessen på dansegulvet. Han var hallingdanser, født og oppvokst som han er på Torpo i Hallingdal.
– Fra jeg var to til jeg var femten år gikk jeg på trening sammen med brødrene mine Gjermund (27) og Hallgeir (24), sier gullgutten, som laerte seg akrobatikk gjennom dansen.
Brødrene var flinke og det ble mange oppvisninger. Som da de deltok i Melodi Grand Prix junior på Lillehammer i 2004. Finalen hadde 40 millioner TVseere.
Hoppet av skolen
Skikjøring overtok etter hvert mer og mer av livet hans. Aktiviteten med ski på bena skulle komme til å bli altoppslukende. Og den utviklet seg fra lek med kompiser til en seriøs sport.
– Miljøet var godt, kjørerne ble venner. Alle hadde lyst til å vaere best. Det gjorde det kult, forteller mesteren.
16 år gammel fikk han sin første pallplass i en stor internasjonal konkurranse. Tenåringen skjønte at nivået var innen rekkevidde. Hele verden ble hans arena.
Da Øystein Bråten var ferdig med to år på videregående på Gol, hadde han ikke tid mer og hoppet av. Freeski hadde tatt ham.
– Skal man gjøre noe man brenner for, skal man gjøre det ordentlig og ikke legge noe mellom.
Omtanke for den yngste
Da Bråten la ut på seiersrunden til alle journalistene, hadde han mye å fortelle. Han skrøt også av den andre nordmannen i finalen, Ferdinand Dahl fra Oppegård.
– Han er bare 19 år og fortsatt på juniorlandslaget. Hadde han fått til en grab, ville han vaert helt der oppe. Så lite skal til å lykkes istedenfor å feile.
Øystein Bråten fortalte at han hadde sovet dårlig de siste nettene, men la seg halv ni kvelden før det store skulle skje. Han sov som en sten og sto opp halv seks på morgenen.
Da det første runet lyktes, kunne han senke skuldrene. Han forsto at han hadde lagt gullegget.