Regional styring er ikkje dommedag
Det vert naerast dommedag for dei beste institusjonane våre om finansieringa skulle kome frå eit regionalt, folkevalt nivå. Verkeleg?
efolkevalt nivå. Verkeleg? Kva konkrete hendingar og prioriteringar legg dei til grunn?
Den same artikkelen hevdar at den eigentlege faren er å byggje ned kompetansen i Kulturrådet. Så det er utenkjeleg at ein stor fylkeskommune med over 600.000 innbyggjarar kan vere kompetent til å prioritere kulturtiltak i konkurranse med til dømes rassikring. – Da er vi selvfølgelig dømt til å tape, uttalar Haakon Thuestad i Bergen Assembly.
blomstrar ikkje, slik
SYSTEMFORSTÅINGA desse ordlegg seg.
Saka er denne: Dei nye fylka vil vere heilt annleis enn i dag. Det største, Viken, vil ha om lag 1,6 millionar innbyggjarar, dei minste rundt 250.000, der i mellom Møre og Romsdal. Vestlandet, om namnet blir slik, vil ha ca. 630.000 innbyggjarar. Der er stor skilnad i korleis kulturmidlane blir fordelte i dag, men dersom vi tenkjer oss at dette skal fordelast med folketal som rettesnor, i tillegg til ein viss kompensasjon for nasjonale oppgåver, vil dette vere godt nytt for regionen.
ANNA GODT NYTT vil vere at ein ny organisasjon i dei nye fylka truleg vil kunne byggje opp nettopp den kompetansen ein er redd for å miste i Kulturrådet.
Sjølvsagt skal vi ha ein nasjonal kulturpolitikk. Det bør likevel ikkje vere konflikt mellom det å ha nasjonale mål for kulturpolitikken, og det å la regionale, folkevalde styresmakter vere med å utvikle god kultur. Kva som er «hovudstadsfunksjonar» får ekspertutvalet klargjere sjølv. Men det bør ikkje øydeleggje debatten.
LA MEG SNAKKE PÅ vegner av Sogn og Fjordane: Omlegging av inntektssystemet har gitt fylkeskommunen krav om ei innsparing på naer 300 millionar kroner. Gjennom ein periode frå 2013 er midlane til naeringsutvikling og samfunnsutvikling elles reduserte til naer ein tredjedel. I same perioden er midlane vi nyttar til kulturtiltak for det meste uendra. Det betyr ikkje at vi er nøgde med det. Vi har mange utfordringar på kultursida, men det har heile vegen vore vist administrativ og politisk vilje til å prioritere kulturføremål. Også på investeringssida er dette tydeleg, saerleg gjennom investeringar i museumssektoren.
Det er ikkje slik at det er spesielt trygt og sikkert å ha ein plass i statsbudsjettet.
ØYSTEIN STRAND FRÅ Kulturdepartementet var tydeleg på innspelsmøtet til den nye kulturmeldinga: Også institusjonar som hittil har hatt ein post i statsbudsjettet blir no utsette for harde prioriteringar. Det er ikkje slik at det er spesielt trygt og sikkert å ha ein plass i statsbudsjettet.
Vi har høyrt det frå landbruksorganisasjonane også: Trua på staten gjer at ein ikkje har tillit til at regionale politikarar vil prioritere «vår» sak. Alt medan dei største entusiastane sit her i regionen og klappar bøndene fram.
VENENE TIL DEI beste institusjonane våre sit ikkje i Oslo. Dei er her.