Egenandelen vil koste samfunnet dyrt
Sosionom, Bergen og Gøteborg innlegg i Tønsbergs Blad, skriver Vidar Byholt og Lise Holm om flere slike tilfeller: 20-åringen som lever med foreldre som ruser seg, og har dårlig økonomi, eller det tidligere barnevernsbarnet som har traumer fra oppveksten sin. «Prioriterer man da å bruke penger på å gå i behandling?», spør de.
I Solbergs nyttårstale i 2017 tok hun opp samfunnets plikt til å gripe inn når barn blir alvorlig sviktet. Statsministeren vil gi disse barna en bedre start på livet. Basert på tidligere uttalelser skulle man tro det også innebar lett tilgjengelige behandlingstilbud.
FOR Å SE DET HELE i et samfunnsøkonomisk perspektiv, hentet statsministeren selv frem noen viktige fakta i sin tale under det nordiske toppmøtet. Hun viste til at mellom 15 og 20 prosent av alle personer mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon grunnet psykiske plager. Mange OECDland har hatt en økning i unge som er uføretrygdede på grunn av psykiske plager.
Det kommer vel neppe som noen overraskelse for statsministeren at dårlig psykisk helse ikke forsvinner over natten. 18-åringer med psykiske plager blir ofte til 19-åringer med psykiske plager, og i mange tilfeller gjerne
25-åringer med psykiske plager.
VED Å FJERNE FRITAKET fra egenandelen for denne gruppen, gjør regjeringen en samfunnsøkonomisk bjørnetjeneste for velferdsstaten Norge. Som statsministeren selv sa så fint: «For hver 20-åring arbeidslivet går glipp av, taper Norge minst ti millioner kroner.»
Det skulle ikke vaere nødvendig å utdype hvor mange titalls millioner Norge er i ferd med å tape.