Mener Fana-løperne har fått liv i en sport som har ligget litt nede
trodde nok Håvards mor at det kunne bli gull, også fredag. Lorentzen ga ikke de fremmøtte hos Fana Idrettslag mindre forhåpninger da han passerte målstreken på 1.07,99 og rett inn på 1.-plassen.
Men da Nuis fikk hundredelene på sin side, var det et lite snev av skuffelse hos Fana IL. Ikke fordi man var skuffet over prestasjonen til Lorentzen, tvert imot. Men fordi det var så naere.
– Jeg tror han er veldig fornøyd med det. Han kunne nok sikkert tenke seg å komme på rett side av de hundredelen der, men nå vant han med én hundredel på 500 meter, så han kan ikke alltid regne med at hundredelene er på hans side, sier mamma Liv.
Pappa Torbjørn sto med notatblokken og førte inn de siste tidene like etter løpet. Han noterte seg fire hundredeler og satte en ring rundt tallet.
Fantastisk OL
– Jeg var faktisk litt overrasket, men han gikk et fantastisk løp Nuis, og er en verdig vinner. Fantastisk prestasjon av Håvard også, bevares. Sølv i det gamet her, det er veldig bra, sier Torbjørn Lorentzen stolt.
Selv om det ikke ble gull på 1000 meteren, var pappa Torbjørn tydelig stolt over sønnen og hva han har fått til i årets OL.
– For Håvard sin del har det vaert fantastisk, og det artige er at Sverre og Sindre har hatt en flott opplevelse og fått medaljer også. Og for skøytesporten, det må vi jo trekke inn. De har fått liv i noe som har lagt litt nede. Veldig bra gjenopplivning av sporten, mener Torbjørn Lorentzen.
Hans Dankertsen var i ekstase etter løpet. Ikke bare fordi det ble enda en medalje til Lorentzen, men fordi det var et svaert spennende løp.
– Nederlenderne har gravd dypt. De likte ikke å bli sett ned på i lagtempoen. De har vaert skikkelig forbanna hele gjengen, sier Dankertsen og ler.
Drømmen om ishall
Denne gangen var det nederlenderne som trakk det lengste strået. Men for Lorentzen, Sverre Lunde Pedersen og Sindre Henriksen har dette vaert et OL over all forventning.
–Vi har levert. Alle tre har medaljer og alle tre har gull. Jeg tror vi skal vaere fornøyd, sier Dankertsen smilende.
Det er ikke rart at årets OL har vaert spesielt for Fana IL. Skøyteløperne har imponert så det holder, og det har vaert mye hard jobbing frem mot disse resultatene.
– Vi har brukt lang tid på dette. Vi har vaert veldig våte, veldig mange ganger. Vi må ha tre jakker, for de tørker ikke i løpet av uken, forteller Dankertsen og legger til:
– Når du får kronet det med dette her, så er det bare helt enormt.
Håvard, Sverre og Sindre har vokst opp med utendørstreninger. I en by hvor vaergudene sjeldent er på dens side, har det bydd på utfordringer. Onsdagens lagtempo fikk Dankertsen til å tenke tilbake på en treningsøkt noen år tilbake.
– Det begynte å hagle. De ble spurt om de skulle gå inn, men bestemte seg for å bli ferdig. Så gikk de intervallene, og de gikk så steikende fort. Men etter tredje intervallet gikk Sverre ut og spydde, tørket av seg og gikk ut og tok de siste. Så lå de inne i garderoben iskalde etterpå, sier Dankertsen og beskriver det som et av de største øyeblikkene han har hatt med trioen:
– Når man så den gutsen som var der. Det var så hinsides. Sånne drittforhold, og de gikk så fort. Den mentaliteten har de nok tatt med seg.
Selv om det er en god historie i ettertid, er drømmen å få tak over isbanen på Slåtthaug.
– Det har vaert en målsetting lenge, poengterer Dankertsen.