Droppet alle dietter, spiser intuitivt
Monica Øien (47) testet «alle» dietter. Så endret hun kurs. – Det har gitt meg en enorm frihetsfølelse.
Kaloritelling. Veiing av mat. Mattabeller. Dietter. Periodevis var et strengt matregime en stor del av hverdagen til Monica Øien.
– I starten var det litt gøy å telle kalorier, veie mat og å føre tabell over hva jeg spiste. Det var gøy å ha kontroll over ting og sette ting i system, sier Øien.
Men det var vanskelig å følge diettene over tid, og alt fokuset på mat gjorde henne lei.
– Jeg tenkte «skal jeg leve sånn»? Skal jeg veie alt jeg spiser og telle alle kalorier og karbohydrater. Jeg glemte at livet er så mye mer enn mat. All fokuset på mat gjorde meg sliten og gikk utover livskvaliteten, sier Øien.
47-åringen fra Stavanger var tidligere programleder i TV 2. Nå driver hun treningssenteret Core Balance og ga nylig ut bok.
– Dømt til å mislykkes
Dietter og slankekurer er også tema i Eivind Melands og Gro Beate Samdals siste kronikk «Helse uansett størrelse». Den ble nylig publisert i Tidsskrift for Den norske legeforeningen.
Meland er allmennlege og professor emeritus ved Universitetet i Bergen (UiB). Samdal er doktorgradsstipendiat ved UiB og sykepleier ved Haukeland universitetssykehus.
De mener at man bør slutte å oppfordre overvektige til å slanke seg. De mener – basert på flere studier (1, 2 og 3) – at alle slankemetoder vil gi vektreduksjon på kort sikt, men på lang sikt kommer kiloene tilbake, ofte flere enn før.
– Mislykkede forsøk på slanking fører til overdreven oppmerksomhet rundt mat og vekt, stadige slankekurer, dårlig selvbilde og misnøye med kroppen. Slankerådene er gale. De har bidratt til at vi er fetere enn vi ellers ville vaert, mener de.
Vil ha en ny strategi
De mener man bør flytte fokus fra vekt til helse, slik organisasjonen Health at every size (HAES) gjør. Denne tilnaermingen er basert på tre prinsipper:
Fleksibelt forhold til mat – ingen matvarer er «forbudt», men spis mat som metter, gir energi og gir velvaere. Nyt maten og lytt til kroppens signaler om sult, metthet og appetitt. Bruk intuisjonen din.
Glede ved bevegelse og fysisk aktivitet.
Aksept og respekt for at mennesker har kropper i ulike størrelser og fasonger.
– Mange får stabilisert vekten, får bedre psykologisk helse, muligens bedre helseindikatorer som blodtrykk og kolesterolnivå, sunnere kost- og spisevaner, bedre selvfølelse og mindte spiseforstyrrelser og depresjon ved en slik tilnaerming. Det er også faerre som gir opp og endringene varer i opptil to år, sier de, og viser til forskning (1, 2 og 3).
– Hjernen har jo ofte lyst på mer mat enn kroppen har behov for. Vil man ikke spise for mye hvis man skal spise etter intuisjon?
– Det kan du ha rett i. Men samtidig, hvis man disiplinerer seg selv gjennom forbud, vil hangen til å gjøre opprør komme, sier Meland.
– Hva er dine råd til pasienter som vil gå ned i vekt?
– Jeg råder dem til å akseptere kroppen som den er. Samtidig oppfordrer jeg dem til å finne andre måter å regulere egne følelser enn med mat og til å lytte mer til kroppen når de spiser. Vi er født med en evne til å føle sult, føle når man er passe mett og glede oss over gode smaker, sier Meland.
Intuitiv spising
Det er fire år siden Monica Øien testet sin siste diett. Da kjøpte hun bøker om mat og intuisjon og begynte å spise ut fra kroppens behov. Nå spiser hun når hun er sulten, ikke fordi klokken «sier det», og stopper å spise når hun er mett, ikke når tallerkenen er tom. Målet er å flytte fokus fra mat som en kontrollmekanisme, til mat som glede og nytelse.
– Det var litt skummelt i starten og det tok litt tid å bli vant til det. Men etter hvert ga det meg en enorm frihetsfølelse. Jeg fikk et positivt fokus på mat, sier Øien.
Hun har opplevd at forbud og «nei-mat» bare trigger henne til å ville ha mer slik mat.
– Nå når jeg har lov til å spise alt, så får jeg ikke de samme lystene. Jeg tillater meg «treats» hver dag, men jeg spiser bare litt. Jeg vet at hvis jeg overspiser