Vi trenger mer tid til barna
Bemanningsnormen tar ikke hensyn til realitetene i barnehagen.
Kvalitet krever nye finansieringsformer. Det hjelper ikke med bemanningsnorm hvis barnehageeierne kutter ned på antall daglige ledere og lar pedagogiske ledere overta flere av deres oppgaver.
Kvalitet krever utdanning. Gjennom å øke andelen utdannede på avdelingene vil vi sikre kvaliteten på arbeidet samtidig som mulighetene for veiledning og kompetanseutvikling av øvrige ansatte øker.
DET NYTTER HELLER ikke å ha finansieringsordninger som tilsier at alle barnehager må vaere fylt til randen for å få tilskudd, samtidig som vi skal ha mulighet til å ta inn barn etter hvert som de blir ett år, eventuelt ha to opptak i året.
Kompetente barnehageansatte sitter ikke hjemme og venter på å få midlertidig jobb ved neste opptak. Det må derfor vaere forutsigbarhet i tilskuddsordningen for både ansatte og eiere. Det krever at vi bruker offentlige penger til beste for barna og barnehagen, ikke på å leie dyre lokaler fra barnehagens søsterselskap, på eiere som kniper inn på personalressursene ved å presse barnetallet til det ytterste eller at barnehageeiere putter tilskudd til de ansattes pensjon i egen lomme.
FOR HVA VIL VI med barnehagen? Vi skal vaere en del av utdanningsløpet, sier regjeringen. For små barn går omsorg og laering hånd i hånd. Vi vet at barn som er trygge, laerer mer og utvikler seg til den best mulige utgaven av seg selv.
En trygg og sterk grunnmur gjør dem bedre rustet til skolen og resten av livet. Vi må legge til rette for at vi kan oppfylle det vi ve funker. Men det gjør vi ikke med dagens lover regler, normer og finansieringsordninger fo barnehagen.
OG DET GJØR vi heller ikke med den foreslåtte bemanningsnormen, for det er ikke tat høyde for at det store deler av dagen ikke e full bemanning.
I tillegg til helt vanlige arbeidstakerret tigheter som åttetimers arbeidsdag, utgjø lunsjpause, ferie, avspasering og sykdom en del av årsaken til det.
FOR Å SIKRE en god start på utdanningsløpe må vi planlegge og samarbeide for å sikre a vi gjør det beste for barna og at vi oppfylle rammeplanen for barnehager. Vi må bruke tid på forberedelser og planer for at vi ska få progresjon på tur, for at vi skal gi barna magiske samlingsstunder eller utviklende formingsaktiviteter og høytlesingsstunder Det vi gjør, er gjennomtenkt og del av en pro gresjonsplan. For å forbedre oss må vi også reflektere og evaluere.
Barnehagelaerere har fire timer av arbeids tiden sin ukentlig til noe av dette arbeidet, og mange fagarbeidere og assistenter bruke 30–60 minutter ukentlig, men mange av os bruker mye fritid også, for det er for lite tid.
Møter må vi også ha, og det må enten leg ges i arbeidstiden eller på ettermiddagen men da må vi avspasere den tiden en annen gang (overtidsbetaling, det liker de faerreste barnehageeiere).
STADIG VEKK kommer jeg som pedagogisk leder i dilemmaer. Skal jeg prioritere å vaere ti stede med barna eller skrive den individuelle planen for barnet med spesielle behov elle svare på brevet fra barnevernet nå?
Skal jeg fortsette å gi det ene barnet som trenger ekstra støtte i språket noen minutte med ekstra språkstimulering eller må jeg gripe inn i konflikten mellom to andre barn akkurat nå?
Skal jeg snakke med den moren som er lit bekymret for barnet sitt eller skal jeg fortsette leken med de to barna som endelig har våge seg ut av fanget og inn i kjøkkenkroken?